Skip to main content
annonser
Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

Du har uttrykt bekymring for eldreomsorgen i Gausdal, Hva gir mest grunn til bekymring? Det at hverken politikerne eller administrasjonen her i Gausdal ser ut til å ta inn over seg at det er en del mangler som det må tas tak i på denne sektoren, svarer Karper.

Det er laget et system der de eldre og syke nærmest blir kasteballer mellom de ulike nye og flotte tilbudene uten at den som skal ha pleietilbud hverken har noen påvirkning eller kanskje merker noen forbedring. Man er raskere til å "legge inn " eldre enn noen gang. Da havner de enten på sykehuset eller på det som kalles KAD- senger som en mellomstasjon før det eventuelt får plass på sykehuset eller havner på de intermediære senger på Helsehuset. Derifra går turen gjerne til et korttidsopphold på Follebutunet før de eventuelt kommer tilbake til eget hjem. På denne reisen er det slik at journaler og medisinforeskriving alltid følger i etterkant av pasienten, det er utallige leger og annet helsepersonell å forholde seg til og pasienten blir ofte forvirret og føler stor usikkerhet. De som «tjener» på dette er ambulanse tjenesten med mange transportoppdrag og apotekene som utleverer medisiner som stadig blir endret og ofte må kastes. En må huske på at forverring av helsa hos eldre som oftest er en forverring av allerede konstaterte diagnoser. Å sette inn tiltakene på stedet eller ta disse pasientene raskere inn på egne institusjonsplasser, der det er senger ledige, tror jeg ofte hadde vært bedre. Men da må det være større fleksibilitet i tjenesten og ikke vanntette skott mellom hjemmesykepleie og institusjoner. Det gjelder både for pasienter og personell.  Blir fru Hansen syk kunne de som har ansvaret for henne i hjemmetjenesten og kjenner henne følge med inn på institusjon. Derved oppnår en helt annen trygghet. En hører stadig om at pasienter som har hjemmesykepleie synes det er slitsomt å forholde seg til nye personer hele tiden. Kontakten mellom pasient og pleier blir dårligere og tryggheten blir mindre. En rodevis eller grendevis organisering lagt opp med mest mulig faste pleiere og forholde seg til tror jeg hadde vært en bedre løsning. Og en må se hele helsetjenesten under ett og gjøre mest mulig ut av egne ressurser. Den «sjukdommen «  som er aller mest utbredt blant de eldre er angsten for at en ikke skal få hjelp når en trenger det. De sakene som har vært belyst i media kan skremme noen og enhver i så måte, sier Karper. Og ikke minst den arrogante måten sakene er håndtert på fra ansvarlig helseledelse her i kommunen.

Spreke eldre

Vi har ingen eldrebølge sier Karper. De gamle lever lenger og er friskere lenger. Mens du før kanskje trengte hjelp når du var i syttiårene møter en nå stadig flere friske eldre som er 80-85 år og klarer seg godt. Men det er sjølsagt variasjoner her. Det eneste sikre er at vi alle skal dø til slutt og det vanligste er at en de 2-3 siste årene av livet trenger mere hjelp. Det må etableres en sikkerhet for at hjelpen er der da og at den fungerer uten unødvendig byråkrati og skjemavelde. Da gir det trygghet for eldre år. Slik det er i dag er mange engstelige for hva som skjer.

Den mest omtalte saken fra media om familien Nilsen er antagelig ikke enestående. Jeg har omsider fått svar på hvem som har den endelige avgjørelse for hva slags hjelp den enkelte skal få. Det er kommunen gjennom sitt tildelingskontor. Underlagt kommuneledelsen.

Forstår du at det er vanskelig for mange og akseptere at et slikt kontor skal trumfe over leger og spesialisters klare anbefaling?  Det forstår jeg godt sier Karper. Med min legebakgrunn forstår jeg heller ikke at det er riktig. Hva skal en så gjøre?

Jeg har vært i begge pensjonistforeningene og snakket om dette temaet. Mitt klare råd er at folk må klage! Men det krever mot og ressurser? Ja det gjør det og det tar ofte også lang tid å få svar. Saken kan dessverre ofte ha fått en annen og dårligste utfall underveis i dette. Men for all del klag, som pasient eller pårørende hvis du føler at avgjørelsene er feil. 

Jeg mener de problemene vi har fått belyst forteller om et ledelsesproblem. Det har jeg også uttrykt ganske bestemt gjennom brev og avis-publisering, sier Karper.

Det hjelper heller ikke på dette at funksjonærer i sentrale stillinger for tildeling av tjenester langt fra har noe godt rykte for å møte de som er i en vanskelig situasjon med forståelse og imøtekommenhet. Denne tjenesten må bli mye mer fleksibel og det bør opp til debatt hvordan brukerne føler at den fungerer. Gjerne et eldreopprør. Det er valgår i år og de politikerne som stiller til valg må utfordres på hvordan de vil forbedre denne sektoren.

Det skyldes på penger? Det har aldri vært mere penger i denne sektoren enn nå. Her må det tenkes nytt og en må være kreativ. En må vri mere av arbeidet over på praktisk bistand og mindre på administrativt arbeid. Og de som forvalter denne tjenestene må tåle å bli kikket i kortene og få tilbakemelding på hvordan de blir oppfattet. Det er så mange kontrollorganer innen kommunal forvaltning. Hvorfor kunne det ikke være en ubyråkratisk «kontrollkommisjon» for eldreomsorgen, sier Karper? Der kunne saker der det er konflikter /avslag på tildeling av tjenester behandles raskt og ubyråkratisk.  Det er ikke sikkert de som forvalter dette «vet best» hva som er best for meg, sier Karper. Jeg har presisert overfor kommunen paragrafene i lov om pasientrettigheter. Der beskrives at «det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud. Stor vekt betyr mer enn 50 %, det har jeg sjekket juridisk sier Karper. Dette må en legge seg på minne.

Store lovbestemte rettigheter.

Det mangler ikke på det sier Karper. Vi har lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Til den er det utformet en forskrift om verdig eldreomsorg kalt verdighetsgarantien. Den beskriver at målet er et mest mulig normalt liv med døgnrytme, kosthold og rett til å komme ut for de som mottar helsehjelp. Gode intensjoner alt sammen. Kommunen har utformet en egen lokal forskrift om rett til heltidsopphold i sykehjem. Og så har vi loven om pasient- og brukerrettigheter.  Det er mange knagger å knytte en klage på en avgjørelse på.

Fram til oktober i fjor hadde tildelingskontroet i Gausdal mottatt 20 søknader om langtidsplass. 9 ble avslått, ingen hadde anket avgjørelsen. Det er kanskje tall som burde gi litt ettertanke? ( red anm.)

Hvorfor engasjere seg?

Jeg har stilt meg det spørsmålet sjøl sier Karper. Det hadde vel vært lettere å ikke gjøre det, men med min kjennskap til helsesektoren her i bygda synes jeg det ville være litt feigt.  Det er mange som har synspunkter på dette fagfeltet, jeg mener det bør fram i en offentlig debatt mellom innbyggere og de politikerne vi skal velge til å styre i neste periode. Det har alltid vært slik innen helsesektoren at -alle ikke kan få alt de ønsker seg, men det må etableres en trygghet for at de som trenger det mest også får mest av disse tjenestene i framtida. Jeg tror ikke ressursene er for knappe hvis de brukes mer fleksibelt og der de trengs mest, sier Karper.

Sjøl lever han et rolig pensjonistliv. Legegjerningen er avsluttet. Jeg mener at det bør være enten eller. Det er ikke noe yrke en kan hoppe ut og inn av. Men jeg prøver nå å holde meg oppdatert også på det fagfeltet og når Antonia driver almenlege-praksis er det ikke til å unngå at de temaene også diskuteres. Ellers leser jeg ganske mye, er vaktmester her og der, litt husfar og liker å gå en skitur nå på vinteren.

Så du har tid til å delta i et lokalt eldreopprør?  Jeg har vel i grunnen forsøkt å starte så smått det sier han med et smil. Jeg har også erfart at byråkratiet bruker lang tid på å svare på til dels enkle spørsmål og svarene er ikke alltid så klare. Jeg tror vi må få politikerne på banen og i en direkte diskusjon med innbyggerne om hvordan dette skal løses på best mulig måte i framtida avslutter Karper. Det burde være et klart krav til innholdet i valgkampen i år.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts