Skip to main content
annonser
Politikk
Brattlandsbakkken høyt og fritt over Bødal
Brattlandsbakkken høyt og fritt over Bødal
Olav Iverslien
Redaktør

Brattland

Regionavisa betegner løsningen som ble ved behandlingen som en gladsak, det er vel litt mer nyansert enn som så for den som fulgte fjernmøtet?

Saksbehandler, på sitt hjemmekontor, har i kommunedirektørens navn, tatt seg tid til en 7 siders saksutredning som på tross av flest positive sider ved at et ungt par vil etablere seg på et nedlagt småbruk i Bødal avslår delingssaken. Familien Gamper har planer om å drive bærekraftig jordbruk, skånsom skogsdrift med viderefordeling og med planer om direkte salg av produkter og mat mm. Bruket er på ca. 10 dekar brattlendt dyrka jord og snaut 80 dekar skog. Og da kommer et problem inn for byråkraten. Den vil forbli under konsesjonsgrensa og derved ikke kunne omfattes av kontroll videre ei heller bo og driveplikt. Etter lang saksutredning finnes da en lovparagraf å hekte avslaget på, en skal ta hensyn til en effektivisering av eiendomsstrukturen!

Planutvalgtet var tydelig av en annen mening, og de overhørte saksbehandlers kommentar på at søkerne ville ha behandlet saken slik den forelå, med en fradeling av 90 daa fra garden Ro gikk dem hus forbi. Når så planutvalgslederen også refererte til at han i samtale med søkeren og hadde fått inntrykk av at de ville akseptere en annen løsning så lot medlemmene seg «lure» til å følge planutvalgleders og saksbehandlers vink om at hadde det vært over 100 daa, og derved konsesjonspliktig, så hadde saken vært lettere å godta.

Hadde Planutvalget derimot fulgt og stemt over Jan Erik Kristiansen forslag om å godta fradelingen av hensyn til økt bosetting og med signal om at dette var positivt for bygda så hadde saken antagelig blitt avgjort og ute av verden der og da. Han trakk forslaget og sluttet seg til den andre løsningen etter hvert. Det ble et noe uryddig vedtak om at Landbrukskontoret skulle få ordnet det slik at eiendommen passerte konsesjonsgrensa.

Så nå sendes saken tilbake til Landbrukskontoret slik at de får viljen sin, må innhente ny delingssøknad og foreta behandling av konsesjonssøknad. Mer (unødvendig) arbeid

. En må spørre seg om ikke politikerne snart må ta saksbehandler for konsesjons- og delingssaker i kommunen i skole? Gang på gang legger han fram saker som politikerne i ulike Planutvalg går i mot og avgjør på motsatt måte. Sakene blir som søker ønsker, der forslaget fra saksbehandlingen er avslag.

Hverken ulike enhetsledere på Landbrukskontoret eller øverste administrative leder (som ganske sikkert sitter fjernt fra disse sakene) ser ut til å evne å justere kursen. Til en kurs som går ut på å være positiv til all bosetting og etablering på gardsbruk i bygda slik politikrene utrykker det. Det bør få følger.

Her legges mest vekt på paragrafrytteri og spissfindigheter gjennom lange og unødvendige saksutredninger fra kommunens ansatt. Politikerne i ulike Planutvalg de siste årene er av en helt annen menig og har vist det i flere saker.

Familien Gamper kan sikkert innklage saksbehandlingen i det politiske utvalget. Saken var fremmet, utredet og skulle ha en avgjørelse i Planutvalgsmøtet nå. Den ble sendt tilbake med en løsning som de i utgangspunktet ikke hadde søkt om og en løsning basert på muntlighet som ikke var dokumentert i saken, uten at de fikk avgjort sin opprinnelige søknad ved direkte avstemning.

Og hvorfor skulle eiendommen trekkes over konsesjonsgrensa? En kan ikke se annen grunn enn at kommunens saksbehandlere da skulle få enda bedre muligheter for kontroll og mistenkeliggjøring eller å skape vanskeligheter for søkerne?

Men om det nå blir slik så har vel ikke familien Gamper så mye å frykte. En kan bare vise til andre saker med motsatt fortegn om deling og konsesjon.

Kjøperne av garden Oppheim i Vestre Gausdal har gjennom 3 år trenert sin konsesjonsbehandling ved bruk av advokat og forskjellige kreative krumspring vedrørende hvem som er kjøper. De får det nok som de vil til slutt med noe som i prinsippet skal være umulig etter gjeldende lovverk. De vil dele seg ned i areal etter at eiendommen er overtatt for å komme ut av konsesjonsplikten. Det er ganske enestående hvis det blir godtatt når saken i utgangspunktet landet på at de måtte selge igjen eiendommen til en søker som kunne få konsesjon.

For politikerne kan det også være på sin plass å minne om deling/konsesjonssaken i Svatsum Øverbygd for en tid tilbake. Der var det også en helt spesiell håndtering av eiendoms-sammenslåing, deling av landbrukseiendom, bo og driveplikt. Avhengig av personlig mening om jord- og konsesjonsloven kan en si hva en vil om løsningene. Men det bærer i hvert fall ikke typisk preg av grønn politikk.

Politikere i Gausdal ønsker nok i prinsippet mest mulig bosetting i både hus og på garder. Da bør lovverket tolkes romslig for det der det er mulighet.  Ikke tungrodd og kronglete som er gjeldende praksis.

Vi får avslutte med å ønske den unge familien Gamper velkommen til bygda, med eller uten konsesjon. Hvis slagordet «Kom til Gausdal» skal ha noen gyldighet burde de som prøver å etablere seg her være forskånet fra en slik behandling som i denne saken.

 

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts