Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

For en kan godt lure på om alle de rette spørsmålene ble stilt?

Det var en del snakk om tildeling av omsorgstjenester. Er tildelingskriteriene i Gausdal alt for gode? Hvorfor hører en da til stadighet om det motsatte? Er forventningen til hjelp alt for høy her i kommunen? Hva om de som ber om hjelp faktisk har en lovpålagt rett til denne hjelpen? Det henvises stadig til et Tilsyn fra Fylkesmannen i fjor der tildelingspraksis ble godkjent uten avvik. Vi har lest denne rapporten. Den var utrolig tynn og selv om det hadde vært det som kalles et utvidet tilsyn, der også pårørende til søkere var intervjuet sto det ingenting om deres opplevelser i rapporten. Men det er riktig at det ikke ble avdekket avvik. Skjønner de som søker denne tildelingspraksisen og får de god nok veiledning til å klage, eller blir reelt oppfordret til å klage på avgjørelsen? Flere har tatt til orde for en nøytral veiledning i slike saker. Jeg tror det trengs. Ser en på de saker som har vært i media så løses de nå med at nødvendig hjelp må gis. Antagelig er det flere som burde fått avgjørelsene omgjort? Når det gjelder søknader om institusjonsopphold var det fram til 18 november i fjor søkt om langtidsplass fra 26, 20 av dem ble innvilget. For korttidsplass var det 121 søknader og 119 innvilget. Det er vel lett og tenke seg at avslagene må bli mange flere hvis det blir snakk om å legge ned et vesentlig antall sjukehjemsplasser? 6 avslag sier også litt om forholdene. Det er ca. ¼ av de som søker som ikke får den langtidsplassen de ønsker. Dette bør Tjenestekomiteen ta med seg og vurdere.

Tas det nok hensyn til demnes?

Utviklingen innen demensomsorgen er hovedankepunktet for de fagorganisertes kommentarer både fra helsefagarbeidere i Fagforbundet og Sykepleierforbundet til delutredningen om sjukehjem. Det nevnes særlig pasienter med langtkommet demenssykdom som er i en fase der det ikke er forsvarlig å ha vedkommende hjemme og sykehjemsplass er den eneste brukbare løsningen Hvorfor er dette med demenssykdom å lite vektlagt i delutredningene? Der er hovedfokus på hvor mange sjukehjemsplasser en kan legge ned.

Flere spørsmål og betraktninger

Hvordan har beleggsprosenten vært i år og hva med antall liggedøgn med egenbetaling for kommunen på sykehuset for de som er utskrivningsklare? Har det økt etter at 6 sjukehjemsplasser ble stengt i Forset ved nyttår? Har det ført til overbelegg på de plassene som er igjen? For å legge ned disse plassene i Forset ble det argumentert med «at vi har hatt en del ledige plasser». Det ble aldri konkretisert med tall og varighet på denne ledighet av pasientrom.

Hvorfor har ikke kjøretid og bilutgifter en plass i utredningene? Forsøk på å få oversikt over kjøring og bilutgifter i hjemmetjenesten har vi fått oppgitt slik: Det disponeres 9 biler i Hjemmetjenesten, 5 er leasing-biler 4 i kommunens eie. Leasing-bilene kjørte fram til 13 desember i fjor 225 000 kilometer. Det gir en kjørelengde på 40-45.000 km pr tjenestebil. Til leasing, service og drivstoff var det utgifter på 680.000 i fjor. Mer usikre tall for biler som kommunen eier sjøl. Som en ser utgjør dette utrolige mange timer i bil når en tar i betraktning en lav snitthastighet på til dels dårlige veger og lang periode med vinterføre her i Gausdal. Hvorfor er ikke denne biltida tatt inn i vurderingene og hva det vil bety med flere pleietrengende som bor hjemme og hva da denne løsningen genererer av kjøreutgifter og u-effektiv tidsbruk da vil bli?

Det henvises til i rapporten at en kan gi opp til 25 timer i hjemmesykepleie før det tilsvarer en sjukehjemsplass. Dette høres ganske teoretisk ut- 3.5 timer daglig? Gjennomsnittstida for mottakene er ca. 3 timer pr UKE.

Mat og ernæring

Matombringing er også berørt i delutredningene. Det argumenteres med at etterspørselen er avtagende. Ved spørsmål til de frivillige som pakker porsjonene var det på en torsdag i februar sendt ut 46 enkeltporsjoner med middagsmat. Det ble opplyst at tallet hadde vært ganske konstant på pluss minus 50 pr uke. Noe mindre etterspørsel i slutten av fjoråret. Men hvis en skal argumentere med at dette er en unødvendig tjeneste, selv om den i liten grad belaster kommunens budsjett, for så i neste omgang å gjøre hele kjøkkenvirksomheten til salderingspost så passer jo det. Gjennom siste året har det imidlertid vært sterke føringer på at kommunene skulle ha eget kjøkken for institusjonsmat. Gjelder ikke det i Gausdal?

Ernæring er sterkt knyttet til helse hos eldre. Måltidsopplevelsen er kanskje både høydepunktet på dagen og det viktigste forebyggende middel for å opprettholde nødvendige livsfunksjoner og helse. Derfor bør dette være i fokus også i vår kommune, både for hjemmeboende og pasienter i institusjonene. Prisen for tilkjørt middagsporsjon i Gausdal er kr 82 pluss et frakttillegg på kr 20 pr levering. Pakking og utkjøring skjer av frivillige. Det er også et mattilbud ved kafeteriaene på begge institusjonene der du kan kjøpe deg middag for 72 kroner. I helgene må det bestilles i forveien. Alt sammen gode og viktig tilbud som nå er under lupen eller offer for sparekniven.

Flatavegen 6

Bofellesskapet der har stått tomt siden 2015 nå. Mange har ivret for at det skulle tas i bruk igjen, og det ligger et gyldig kommunestyrevedtak på nettopp det. Delutredningen der dette bygget er behandla særskilt har landet på at det mest fornuftige er å bygge om dette til bolig for personer innen psykisk helse og rusproblemer. Det er planlagt 5 leiligheter og en ombygningskostanda på 7.5 millioner som netto blir ca. 4.1 mill etter tilskudd fra Husbanken. Sambruk med Flatavegen 2 som alt er slike boliger. Behovet vil bli der sies det, kanskje ikke akkurat fullt utnyttet fra starten. Istandsetting til omsorgsboliger (opprinnelig bruk) eller utleieleiligheter har en kostand på ca. 6 mill. Førstnevnte kan på Husbanktilskudd. Mange reagerer nok på kostandene selv om det innbefatter brannsikring med vanntåkeanlegg. På befaring med daværende varaordfører og ordfører, to godt bygningskyndige folk, var det enighet om at istandsettingen ikke var vesentlig. Det er den tydeligvis nå De som endelig skal vurdere dette får også ta med i betraktningen at det i fjor ble gitt 9 avslag på søknad om slik omsorgsbolig. Det skulle tyde på at brukerne er der og de vil betale for seg.

Den store gjennomgangen

Gjennomgang av hele organisasjonen i kommunen er bestilt av kommunestyret (for andre gang) og det er en klar forutsetning at det må skje innsparinger ved å redusere i administrative stillinger. Men vil det skje? Neste onsdag får vi svaret på dette da formannskapspapirene legges ut. Vil vi se at stabsstillinger fjernes, at antall enhetsledere minker og at ansatte på såkalt pensjonistlønn eller de som kan ta ut AFP foreslås tatt ut? Vi tviler sterkt på omfanget av det? Det blir antagelig nok en gang ganske lite konkret og lagt opp mot en økonomiplan (også kalt strategiplan, langtidsbudsjett) for en fireårsperiode framover, som det alltid henvises til. I den får de største sektorer som regel de største reduksjonene (helse og skole) Denne gangen bør det legges fram en utvidet gjennomgang med klare reduksjoner i antall ansatte. Kommer ikke det, på tross av at det er påstått at personellinnsats tilsvarende 10 millioner er nedlagt i denne prosessen, må kommunestyret være så voksnes at de leier inn ekstern hjelp til å se på dette. Det er antagelig vanskelig for de i toppadministrasjonen og vurdere sine egne stillinger? Vi venter spent, men når det gjelder omsorgssektoren håper jeg Tjenestekomiteen også tar med seg de forhold som er nevnt ovenfor her. Gausdal kommune har havnet på Robek-lista. Det må spares spørsmålet er hva en bør og skal spare på.

Olav Iverslien
Olav Iverslien