Skip to main content
annonser
Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

Marte og jeg har delt både erfaringer og bekymringer i forbindelse med at begge foreldrene våre har hatt og har opphold ved institusjonen og bofellesskapet i Forset forteller Marit. Vi er like mye involvert i dette. Som vararepresentant og møtende da denne saken var oppe i kommunestyret måtte jeg ta ordet for å belyse denne sektoren basert på egne erfaringer over ganske lang tid.

fougner

Marit og Marte Fougner er engasjerte i kommunens eldreomsorg

Er det gjennomgående så ille som du beskrev dette eller er dette basert på uheldige enkelt- situasjoner?

Begge deler svarer Marit. Vi har tatt opp uheldige ting underveis, men føler nok at vi ofte ikke blir hørt eller at det gjøres tiltak for å rette opp ting. Ofte er det snakk om små ting som ikke koster all verden. Det vi reagerer mest på er for liten oppfølging. Det er viktig å understreke at dette ikke går på kritikk av de som arbeider i Forset sier Marte. De gjør så godt de kan med for knappe ressurser.  Vårt mål er ikke i utgangspunktet å framsette kritikk, men å forslå forbedringer sier begge.

Når en blir bekymret for hvordan ens egne gamle har det blir en ofte kritisk, men vi velger å se på det vi har kommet med som konstruktive innspill. Det var naturlig å knytte kritikken til egne erfaringer for å vekke politikere sier Marit. Vi som er i kommunestyret må få et bedre innblikk i hverdagen i eldreomsorgen i Gausdal og vi må stå ansvarlige for beslutninger om nedskjæringer som vedtas og forstå konsekvensen av det.

Marit og Marte er aktive i Venneforeningen og ser at mye positivt kan gjøres med ganske overkommelig innsats og midler. Vi er helt klar over at de pårørende er en vesentlig ressurs, og er absolutt enig i at pårørende skal være en aktiv medspiller. Da er det viktig å ikke bare se sine egne foreldre eller nære slektninger, men prøve å se hva en kan gjøre for å glede flere, få til enkle aktiviteter som får med flere av beboerne. Marte som har sitt arbeid i skolevesenet sier at der sies at det tar en landsby for å oppdra et barn, og det gjelder like mye for eldre. Du kan lese litt, ta en sang, gå en tur og prøve å få med flere, det går for det samme. Venneforeningen har nå satt ut aktivitetskasser på avdelingene så besøkende og ansatte hvis det er tid til det kan gjøre ting sammen med beboerne Vi legger opp til litt underholdningstilbud og har fokus på å aktivisere de eldre gjerne i mindre grupper. Det skal så lite til for at dagen blir litt bedre. Begge to synes det er veldig positivt at institusjonene responderte på å bruke tilbudet innen sommerjobb for ungdom for å få litt ekstra kontaktskapende virksomhet i en ferietid da det naturlig nok er enda mer travelt enn til vanlig.

Vi har tatt initiativet til å lage en Håndbok for pårørende, rettet mot de som får innlagt sine nærmeste på institusjon eller boligordninger i kommunen med ulikt pleietilbud.

Vårt problem var at vi visste alt for lite om hvordan dette fungerer. Hva slags pleie og tilsyn det er lagt opp til, rutiner og hva en kunne forvente. Kommuneledelsen støtter dette arbeidet og det vil bli en praktisk kortfattet beskrivelse av ting som den pleietrengende og pårørende burde kjenne til.

Dette høres jo bra ut, men hva med den skarpe kritikken. Blir det oppfulgt av formelle klager?  Vi er usikre på det svarer Marit. Vi er begge praktikere og ikke så veldig fokusert på formelle klager, lange utredninger og lang saksbehandlingstid. Vi er mye mere opptatt av å få ordnet ting direkte. Det som har skjedd har skjedd og vi er ikke fornøyd med det, men det kan ikke gjøres om igjen.

Det vi stiller mest spørsmål til er systemet og kulturen i denne sektoren. Vi ser at de som jobber der gjør en god jobb, men det ville forundre oss om de også ikke ser at noe av det vi har påpekt kan være en forbedring og lette ting i hverdagen? Da må en stille seg spørsmålet om det er slik at det er en positiv kultur innen denne sektoren for å ta opp ting, foreslå endringer og om det da blir fulgt opp raskt av mellomledere, områdeleder og øverste ansvarlig ledelse?

Det lages tiltaksplaner for den enkelte pasient, men vi opplever at de ikke blir fulgt opp Vi har sjøl hatt møte med rådmannen. Vi har spurt om stillingsbeskrivelser for de som jobber der, det gis det ikke innsyn i.  Vi kan ikke si at vi har god nok tillit til ledelseskulturen og stiller spørsmålet om de ansatte blir hørt? Hvis det ikke skjer så kan det fort bli likegyldighet, at en ikke føler det er noen vits i å si fra eller rett og slett ikke tør å si fra. Vi oppfattes sikkert som plagsomme pårørende sier Marte. Men om det gjelder konkrete ting rundt våre foreldre er det aller meste ting som senere vil gjelde flere. Det er den responsen vi gjerne ville hatt mere av.

Og det betyr i praksis?

Det jeg snakket om i innlegget i kommunestyret, sier Marit. Verdighet ved personlig stell og hygiene. Hvorfor bruke et trangt bad på rommet når det finns et eget pasientbad med bedre plass og tilrettelagt for brukere som er avhengig av gåstol/heis?  Hva er strategien for bruk av velferdsteknologi i forhold til sikring av pasienter, alarmmatter, døralarmer, alarmklokker som en kan bruke avhengig av sitt funksjonsnivå. Nattlys og sikkerhet for de som er urolige på nattetid. Det er bare en på vakt om natta og vi forstår at den personen ikke kan være tilgjengelig overalt på samme tid. Men da må en antagelig ta i bruk hjelpemidler som varsler og sikrer de som må vente. På  Forsettunet  er det en Sansehage med en fin uteplass. Hvorfor har ikke dører ut og tilgjengelighet vært i orden? Går det an å gjøre mat /måltider mere innbydende, smaklige, varierte med små midler? Det er slike tiltak vi har satt fokus på og etterlyser rask respons på.

Vår erfaring er at når det ble vanskelig å ha en av våre hjemme, for krevende over døgnet, så opplevede vi at tryggheten ikke var der når det ble flytting til institusjon som i første stopp var bofelleskap og siste stopp rom inne på institusjonen. Slik mener vi ikke det skal være.

Du Marit er også inne i politikken, står på valglista for Høyre under tverrpolitisk liste og har møtt som vara for felleslista denne perioden. Hva skal politikerne gjøre? De må ikke godta nedskjæringer i omsorgssektoren før de har satt seg grundig inn i hvordan det vil slå ut. Det er ikke til å skjønne at det skal brukes mye mindre til omsorg sjøl om antall eldre og etter hvert pleietrengende vil øke.

Det er saksbehandlere og administrasjonen som lager saksframleggene og foreslår endringene. Politikerne bestemmer, men svært ofte blir det som administrasjonen foreslår. Det betyr at saksbehandlere og Rådmannen plikter å gi politikerne et godt grunnlag for å fatte vedtak. Det er de sakkyndige og ansatte i kommunen som skal gi politikerne god og grundig informasjon. De kan ikke gjemme seg bak politiske vedtak fattet for 4 år siden om nedskjæringer som politikerne ikke har fått god nok forklaring på hvordan skal gjennomføres. Vi kan ikke se velgerne i øynene hvis vi i den kommende perioden går inn for store nedskjæringer uten å sjøl ta inn over oss konsekvensen av det og så fortelle velgerne det.

Da blir det å si at i Gausdal bør du hest ikke bo hvis du blir gammel og pleietrengende sier Marte. Skal det kuttes så mye som det legges opp til, som vi mener er uforsvarlig, må det fortelles hvor det skal kuttes og hva som blir igjen.  Langtidsbudsjettet legger opp til kutt på fra 9 til 13 millioner årlig for denne sektorende neste åreme framover. Rådmannen må legge fram forklaring på hvordan det er forsvarlig, sier Marte.  At politikerne samtidig er tydelig for eller mot dette  er det eneste ærlige svaret i en valgkamp. Skal kuttene unngås eller gjøres mindre så må en også stå for det og finne andre løsninger på utfordringene i kommuneøkonomien.

Ingen vil fire på kvaliteten i barnehage, skole og under oppvekstperioden for ungene våre , sier Marte. De sårbare eldre er også på en måte barna våre. Det må stilles samme krav her mener hun. Dessuten er jo gjennomsnittsalderen på folkevalgte ganske høy så det er vår egen framtid vi planlegger for, legger Marit til. 

Mitt utspill i kommunestyret var for å vekke med- politikere slik at de og ikke minst administrative ledelse må sette seg bedre inn i den faktiske driften av denne sektoren. Forstå utfordringer og mangler som er i denne sektoren slik at vi kan gi våre eldre et verdig tilbud.

Siste ord er nok ikke sagt om framtidas eldreomsorg i Gausdal. Det er hovedtema på dialogseminaret som sittende kommunestyret har 29 august og tema på et nytt møte arrangert av pensjonistforeningene som foregår 21 august. Vi har også snakket med ledelsen på Forsettunet om de samme ting som dette intervjuet omhandler. Vi kommer tilbake til det i en egen sak.

Og så kan vi legge til at Institusjonene våre trenger besøk og engasjement enten det gjelder fra nære slektninger eller andre bekjente. Legg inn minst ett besøk nå i ferietida og de som stiller til valg kan sikkert koste på seg flere besøk, avslutter Marit Fougner.

Olav Iverslien
Olav Iverslien