Skip to main content
annonser
Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

Regnskapsdokumentet er på 59 sider legger en til Årsmelding og Årsberetning er det nærmere 150 sider å sette seg inn i for denne saken. De fleste leser vel saksdokumentene på skjerm nå, får håpe de klarer å holde oversikten gjennom alle sidene? Journalisten hadde betydelige problemer med det og måtte gi oppgaven til en printer.

Og hva skal en gripe fatt i et i et slikt maratondokument?

 

Det er selvsagt noen hovedtall. Regnskapet nærmer seg 600 millioner som sirkuleres i året. Den største utgiftsposten er naturlig nok lønn og sosiale kostander, vel 60% av budsjettet. Denne posten øker ca. med 10 millioner i året, det samme som økt skatteinngang i forhold til budsjett var i 2019 og som sammen med ekstra utbytte fra kraftsektoren berget årsresultatet med ca. 11 millioner i mindre forbruk enn budsjettert. Men da må en huske på at i budsjettet for i fjor var det lagt inn 14.8 mill i bruk av fond for å komme i balanse.

Samlet gjeld ved årsskiftet var 767 millioner kroner.

I forhold til politikernes egne vedtatte handlingsregler er den 164 millioner for høy. Målet er gjeld maks på 80 % av driftsinntektene.

Når det gjelder opptak av nye lån som er satt at ikke bør være høyere enn avdragene er det også et misforhold på 16 millioner kroner. Måleverdien netto driftsresultat i % av driftsinntektene er satt til at bør være 1.75%, den er minus 0.3 % i 2019. Som handlingsregel er også satt at disposisjonsfond bør være på 8 % av driftsinntektene, fondsverdien er nede på 6.2 % ved årsskiftet. Sagt på en annen måte frie fond er nærmest oppbrukte i Gausdal kommune.

Alt dette er ganske dyster lesning. Så det er bare å slutte seg til oppsummeringen i årsberetningen som sier at Gausdal Kommune har en svært anstrengt økonomi. Driftsutgiftene må reduseres betydelig eller inntektene økes tilsvarende. Med dagens pandemisituasjon er nok situasjonen også betydelig forverret i forhold til status ved årsskiftet. Sett opp mot det som er nevnt ovenfor med den store andelen lønn i kommunens regnskap kan det ikke bety annet enn at mange færre ansatte vil måtte arbeide i kommunen i framtida?

Det er nå 516 ansatte i kommunen fordelt på 415.2 årsverk. Største antall er i skolesektoren med 103 årsverk , tett bak er omsorg med 96.9 årsverk.

Kommunedrektøren tjente i fjor 1.072.159 + honorar fra KS på 78.700 etter et engasjement for dem, ca. 96.000 pr måned. Ordførers lønn er stortingsrepresentantenes lønn minus 10%, Det blir en månedslønn på ca. 75.000. Det litt underlige med postene for lønn og sosiale kostander er at hvis en deler de summene der på antall årsverk kommer en til en veldig høy snittlønn. Noen god forklaring på det har vi ikke funnet. Det tyder vel på et ganske høyt lønnsnivå?

Spesielle poster

 

Å oppsummere et så komplisert regnskap i en kort artikkel er nærmest umulig. Et tips er kanskje å se på de sektorene som har størst avvik i forhold til vedtatt budsjett?

Vi merker oss at teknisk sektor har et stort overforbruk og en kostandssprekk på flere millioner på et enkeltstående VA –anlegg i Follebu.

Slik vi leser regnskapets poster tyder det også på at flyttingen av Hjemmetjenesten og nye kontorer til Langsua-felleskapet ble en god del dyrere enn forutsatt? Det har ikke lyktes å få noen forklaring på dette. Omsorgssektoren har et overforbruk på over 2 millioner. Det er da ganske uforståelig at det er denne sektoren som skal reduseres mest i det omstillingsarbeidet som nå er i gang.

Forbruket innen sektoren Helse er noe redusert dette regnskapsåret, men fortsatt har Gausdal en veldig dyr legetjeneste sammenlignet med andre kommuner. Det skyldes at legene her i det vesentligste er kommunalt ansatte står det i dokumentene. Det er vel noen som har advart mot det før? Det går også tydelig fram at listepasienter pr. lege er betydelig mindre i Gausdal enn gjennomsnittlig for fastleger i andre kommuner og landet.

Utgifter til vedlikehod av dikterportalen var i 2019 540.000 så det virker riktig at en avvikler dette bygget som antagelig har vært det dyreste i kommunal eie  regnet pr. kvadratmeter i de 10 årene det har vært i drift?

Ser en på inntektssida ugjorde eiendomskatten i 2019 44 millioner. dette beløpet går vesentlig ned i 2020.

Vi får ønske politikere lykke til med behandlingen i møtet i morgen. Vi tipper at regnskap og årsmelding blir vedtatt godkjent slik det foreligger. Overskuddet, eller mindre forbruket som er det korrekte begrepet, på 11.7 millioner er i saken foreslått avsatt til disposisjonsfond og direkte brukt for å balansere inneværende års budsjett.

Men selv om da balansen nærmer seg for 2020 er det minus i de neste to årene og kommunen fortsetter nok sitt iv som Robek-kommune.

Møtet denne gang er et fysisk møte som starter kl. 1000, men det er stengt for publikum. Møtet overføres på kommunens web-TV.

Olav Iverslien
Olav Iverslien