Skip to main content
annonser
Politikk
Administrasjonen godt representert på Planutvalgsmøte
Administrasjonen godt representert på Planutvalgsmøte
Olav Iverslien
Redaktør

På sidelinjen satt to saksbehandlere fra teknisk etat, jordbrukssjef, folkehelsekoordinator, rådmann og plansjef. Legger en til teknisk sjef og en saksbehandler fra teknisk etat som satt ved møtebordet blir det 8 representanter fra administrasjonen. Planutvalget har 7 faste medlemmer. Fra administrasjonen var det stort sett bare Plansjef Jon Sylte som hadde ordet. Det må være lov å dvele litt ved hva dette «tyngdeforholdet» sier om demokratisk prosess kontra administrativ styring i politikken? Og spørsmålet blir hvor stor påvirkning politikerne egentlig har i kompliserte plansaker og omfattende budsjettsaker?

Planutvalgsmedlemmene, alle i ordinært fast arbeid, hadde en uke på seg til å skumme gjennom hundrevis av sider med saksdokumenter. De nevnte fra administrasjonen må vi forutsette hadde brukt dager og uker på å sette seg inn i saken. Siste endring i planen, som også var ganske omfattende, ble lagt på bordet på møtet.

Da blir det litt som en av planutvalgets medlemmer sa som et lite hjertesukk ved en annen litt kinkig reguleringssak. «Har vi nå anna valg enn å stemme for det som står i saksutredningen.»

Men slik er det offentlige byråkratiet blitt og den politiske og forutsatte demokratiske prosess kan lett avta. Det er mange saker og sette seg inn i og ofte motstridende saksframlegg over tid.

Vi holder oss til reguleringssaken på Skei. Den startet allerede høsten 2015. I planutvalgsmøte juni 2016 behandlet de samme medlemmer av Planutvalget som sitter nå en forhåndsuttalelse om utbyggingsplanene. Kommunens saksbehandler var den samme som nå og det ble tilrådt og gå for et alternativ med å kreve at antall varme senger skulle beholdes på samme nivå som det var på Skei.

Så har tiden gått både før og etter til vi er der vi er i dag. Konklusjonene er nærmest motsatte. Borte er de store ambisjonene om et stort antall varme/utleiesenger fra strategiplan i 2008/2009. Mye tid til arbeidsmøter, studieturer, innleide konsulenter og politisk behandling var brukt der. I kommunedelplanen for Skei som ble behandlet i 2010 var ambisjonene om varme utleiesenger å få det opp til minst 3-4.000. Men hva har skjedd på Skei siden den gang? Stort sett ingen ting. Thon fikk satt opp sine leiligheter på Skitorget også det etter en kronglete detaljregulering. Ellers har forfallet pågått og utviklingen vært nærmest usynlig på Skei.

Og hvorfor skjedde det ikke noe? Jeg tror det er fordi man i planarbeidet hadde glemt en vesentlig ting. Det at ingen hadde flagget at de ville bygge ut dette. Det var ingen investor og det var ingen godt forankrede utbyggingsplaner. Og da er vi ved kjernen i denne artikkelen. Har det noen stor hensikt med så omfattende ressursbruk på planlegging uten at det er begrunnet i konkrete utbyggingsønsker? Jeg mener svaret er nei.

Paralellt med planen på Skei er en i ferd med å gå i samme fella for kommunedelplanen Segalstad bru sentrum. Mange gode ønsker og vyer der også, men eiendomsutviklere har sagt klart i fra at det vil ikke skje noen stor utbygging av forretnings/ næringslokaler i sentrum her. Ganske enkelt fordi det ikke er behov for det. Parkeringsplasser i privat eie vil ikke bli frigitt og det står heller ingen investorer klare til å innløse hus, rive og fortette i sentrale områder ved Segalstad bru. Det er heller ingen avsatte bevilgninger til de nye større infrastrukturtiltak som er belyst. Planen vil antagelig i liten grad bli realisert kanskje med unntak av nye områder for boligbygging hvis de nye tomteområdene er attraktive nok. Men også her er det lagt ned store ressurser i planarbeid, arkitekter og konsulenter er brukt, arbeidsmøter, folkemøter og tydeligvis et stort antall administrativt timeforbruk.

Det må være lov å spørre om denne ressursbruken er helt tvingende nødvendig? Går det kanskje an og vente til det er et konkret utbyggings-ønske og så sette stor fart på detaljregulering når det dukker opp? Det ble gjort med stort hell når saken om bygging av fabrikk for Pretre kom opp. Men rammeverket må da være på plass sier sikkert de som vet mer. Ja kanskje, men kan det kan være noe mer grovmasket og enklere?

Dette gjelder ikke bare reguleringsplaner for utbygging og samfunnsutvikling. Det gjelder også i stor grad for andre kommunale planer. En kan nevne i fleng Omsorgsplan, plan for demensomsorg, klima og energiplan, folkehelseplan, landbruksplan, næringsplan for ikke å glemme alle planer og utredninger for skoleutbygging. Blir planene fulgt opp og følger det midler med for å realisere alle gode ønsker de inneholder? Svaret er nok dessverre ikke et ubetinget ja.

Kommunen må spare penger, bruke mindre ressurser. Dette innlegget er et forsøk på å driste seg inn på et tema der det kanskje går an å spare noe?

Det må ikke bli slik det gamle humoristiske utrykket beskriver: Det er viktig å legge planer, men like viktig å vite hvor en har lagt dem.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts