Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

Mangel på debatt skyldes på ingen måte at det er gode økonomiske tider, snarere tvert i mot. Kommuneøkonomien har vel sjelden vært dårligere? Lite debatt skyldes at det meste er avklart på forhånd. I et Formannskap der Ap og Sp nesten overgikk hverandre i å si hvor likt de tenkte. MDG og Venstre som ikke har plass i Formannskap (Venstre heller ikke i kommunestyret) er tilsluttet posisjonen gjennom Tverrpolitisk liste og Bygdalistas to representanter er vel de eneste som på fritt grunnlag kan fremme forslag under sluttbehandlingen i kommunestyret. Det får vi håpe at de gjør selv om de vet på forhånd at de blir nedstemt kan det jo være vettuge argumenter som kommer fram. Budsjettet er en nøtt i år, det balanserer ikke eller går ut med pluss. Posisjonens budsjett er i balanse fra 2022 og Ap sitt først i 2023. Så kan det også komme et felles utspill fra disse to på møtet torsdag.

Færre ansatte

Så virker det til å være god enighet om at det kreves en tiltaksplan for reduksjon av antall ansatte i kommunen. Den kreves lagt fram alt 15 mars. Det er noenlunde samme marsjordre som den gang rådmann fikk ved budsjettbehandlingen for ett år siden. Den unnlatelse som er vist overfor det vedtaket er ikke særlig tydelig bemerket noe sted. Så er spørsmålet om det skjer noe nå på de to første månedene i 2020? Både administrativ ledelse her i kommunen, og for den del den politiske ledelsen, ser ut til å være mer en «godværsledelse» da manko i budsjett og regnskap kan salderes med oppsparte fond og økning i for eksempel eiendomsskatten. Nå vil det vise seg om partene er rigget for å stå i litt «ruskevær» og ta grep som monner?

Alt dreier seg om lønnsutgifter og antall ansatte. Hvor mange ansatte er det egentlig innom kommunen som arbeidsplass gjennom året? Alt tyder på at det er adskillig flere enn de stabile tallene som årsmeldingen oppgir. Det kan være vikariater, engasjement og bruk av ekstra personellressurser gjennom året. Ved trangere økonomi er det helt avgjørende å vite eksakt bemanning og lengden på ansettelsesforholdet. Uten en strammere styring her løper bare lønnskostnadene videre oppover.

Enkle øvelser som å telle antall hoder på i kommunens ansatte-lister, ta lønnskostnadene i årsregnskapet og dele på oppgitte antall årsverk, samt som vi etter hvert har fått innsyn i, aktivt bruke A-melding med månedlig innrapportering av lønn og personer for perioden som styringsverktøy sett opp mot bemanningsplaner kan bli nødvendig. I «etterforskningen» av antall på lønningslistene dukket det opp begrepet «pensjonistlønn». Det er personer som arbeider på en egen avtalt lønn etter oppnådd pensjonsalder, riktignok noe lavere enn vanlig regulativavlønning i stillingen, men som samtidig får full pensjon utbetalt. Det er 9 personer pr. nå med slike avtaler. Tar en i tillegg med aldersgruppen 62-65 år, som er både innenfor AFP ordningen og i segmentet for den gjennomsnittlige alder ved pensjonering i kommunesektoren øker nok tallet med noen titall til. Dette er antagelig stillinger som må søkes avviklet i trange økonomiske tider og det antas at mange av stillingene er innen administrative jobber, altså ikke direkte i tjenesteytende i ytre sektor.

Ved å ta tak i disse enkle personellsakene kan en nok spare inn mye mer enn de usle vel 3 millionene som er antydet ved å legge ned 6 sjukehjemsplasser. Men da må en ville nedbemanning og vise at en vil det.

Så sier kommunedirektøren at «men arbeidsoppgavene forsvinner ikke», nei det gjør de nok ikke, men når politikerne her og i andre kommuner presiserer at det må reduseres i antall administrative stillinger så er det vel en mening med det? Arbeidsoppgavene må fordels på andre, på de som blir igjen. Det må lages litt færre rapporter og planer, avholdes litt færre møter og skrives litt kortere saksutredninger. Ting må tas litt mer på direkten uten den store frykten for å ha dokumentert politikere og eventuelle lesere av kommunale dokumenter og rapporter i hjel. Med adskillig mindre rom for innvesteringer skulle det også tilsi færre administrative oppgaver så dette burde samsvare med behov for mindre ressursbruk. Dette må til for at økonomisk handlefrihet kan tas tilbake og en får en sunn driftsøkonomi. Men er viljen der? Det vil vise seg tidlig neste år.

Vi vil nevne et par andre saker som også skal avgjøres nå på torsdag.

Eiendomsskatten

Ny taksering for eiendomsskatt på hytter, næringsbygg og hus på gardsbruk ser ut til å bli valgt. Saken dreier seg om at kommunen, som ligger på et grunnlag for beregning av eiendomsskatt på 60 % av markedsverdi, er redd for at dette ikke skal holde når kravet er maks 70%. God margin altså, men en tviler på om det formelle er godt nok? Denne saken er ikke konkret og direkte avklart med departementet. Kommunen og andre har god dokumentasjon på at de er innafor men velger taksering på nytt til flere millioner kostnad og de velger sannsynligvis også mye bråk om takster og skattens størrelse. Vanlige boliger skal det brukes ligningstakst på. Men de som nå jubler og tenker ; den er lav , det blir bra, gleder seg antagelig for tidlig? Verdien for beregning av formuesskatt er mye lavere enn markedsverdi. Da må du mest trolig gange ligningsverdien din på huset med flere faktorer og så trekke fra 30 %. Detaljene for beregning av grunnlag for Eiendomsskatt ved bruk av ligningstakst på boliger er ikke utførlig forklart i saken. Å bruke ligningsverdi er også et regime som kan slå svært ulikt ut. Det er stort sett kvadratmeter som teller her, ikke som nå med faktor for hvor huset ligger og byggeår/tilstand på boligen mv. Det er opplyst om at Skatteetaten blir klageinstans med dette regime, så fraskriver kommunen seg det bråket. Det er også en «fordel» sett fra kommunens side at disse verdiene via Skatteetaten prisjusteres (opp) årlig. Men nå når takstene stort sett er nye, gjennomarbeidet og akseptert ville det være naturlig å bruke større innsats for å klarlegge om dagens regime kunne brukes videre 100% før en velger noe annet med betydelig kostnad? Målet med regjeringens nedsettelse av verdier og promillesats for denne skatten er at Eiendomsskatt som belastning totalt sett skal gå ned. Målet med kommunens valg ser ut til å være å få beholdt eller økt igjen denne inntektskilden. Her er det en kollisjon.

Sykehjemsplasser / Dagsenterplasser

Så til slutt nedleggelsen av 6 plasser for demente på Forsettunet. Saken passerte Formannskapet UTEN diskusjon av prinsipiell art. I undersøkelse rundt dette har vi ikke fått opplyst at det har vært vesentlig ledige plasser ved denne institusjonen. Saken bryter fullstendig med framdriften i den viktige utredningen som pågår om hele omsorgsektoren i kommunen, tillagt arbeid i Tjenestekomiteen. Det påstås at det gir en innsparing på 3.8 mill på årsbasis, mest grunnet mindre bemanning/lønnsutgifter. Det er ganske betydelige innsigelser på denne saken både fra Demensforeningen og Pensjonistlagene. Disse uttalelsen følger, uvisst av hvilken grunn, ikke sakspapirene. Det er et brudd på Demensplanen og gjeldende Omsorgsplan der Foresttunet er utpekt som hovedbase og ressurs for demente. Haster det virkelig så med å få nedlagt disse plassene? Og hvis det til tider er/har vært ledige plasser ved Follebutunet hvorfor stenges ikke plasser der eller for eksempel leies ut til Lillehammer en periode slik Øyer kommune gjør. Som saksopplysning kan vi også legge til at det hittil i år er gitt 6 avslag på søknad om langtidsplass i institusjon, 2 avslag for korttidsplass. En vet ikke om dette skyldes fullt belegg, men det viser jo at søkerne er der.

Denne saken har preg av total overkjøring av politiske prosesser for små innsparinger. Politikerne vil tydeligvis ikke ta noen debatt heller og det sier ganske mye. Forslag til Vedtak kom som lyn fra klar himmel. Vi kan som sammenligning minne om et vedtak som ble fattet ved budsjettbehandlingen for ett år siden som omtaler noe av det samme og lyder slik: «Dagens lokale for hjemmetjenesten i Forset tas i bruk som dagsenter, Flatavegen 6 tas i bruk som omsorgsboliger i bofellesskap, og det avsettes midler til forprosjekt i investeringsbudsjettet for 2019». Året er snart gått og ingen har hørt noe mer om dette vedtaket. Det er gjort 9 vedtak om avslag til bolig i bofelleskap/omsorgsbolig i år og kommunen har tapt hundretusener på at dagtilbudsplasser ikke er etablert i år. Rundt dette siste, det å ta i bruk igjen omsorgsboligene har det vært stort lokalt engasjement. Det er lett å forstå at de som har presset på føler stor frustrasjon når vedtak ikke følges opp, mens nye vedtak som er mye mer dramatiske besluttes uten videre.

Debatten fra kommunestyrets budsjettbehandling overføres på nett-TV fra kl 0900 torsdag for de som vil høre og se hva som skjer.

Olav Iverslien
Olav Iverslien