Skip to main content
annonser
Politikk
Panelet på Bondelagets møte i Ringsaker:I midten Helmer Amb, T.h Fred Bakkejord og Karin Røhne, Nortura, T.v Steffen Skolseg , nestleder i Norturastyret, Syver Kyllingstad , praktiserende veterinær og Kristian Hovde, Tyr.
Panelet på Bondelagets møte i Ringsaker:I midten Helmer Amb, T.h Fred Bakkejord og Karin Røhne, Nortura, T.v Steffen Skolseg , nestleder i Norturastyret, Syver Kyllingstad , praktiserende veterinær og Kristian Hovde, Tyr.
Olav Iverslien
Redaktør

Viktige spørsmål som opptar kjøttprodusentene i Nortura sto på programmet. Det var anleggsstrukturen, årets driftsresultat hittil i år, ny inntransportordning, klassifisering av slakt etter ny metode og selvfølgelig dyrevelferd i lys av siste ukes skrekkavsløringer og det at det nå koker i alle tenkelige mediekanaler omkring dette temaet.

Fred Bakkejord, fabrikkdirektør på Rudshøgda, startet med å gjennomgå årets drift der fabrikken på Rudshøgda leverer gode resultater og har satt ut i livet flere vellykkede nysatsinger dette året. Han kunne opplyse om at to nye kjøttprodukter er bestselgere i Rema 1000. Her er vi ved noe av kjernen i dagens kjøttsamvikrke også. Over 40 % av produktene i Nortura leveres som EMV, egne merkevarer. De selges under butikkjedenes egen mekreprofil og ikke under Gildes merke.

Resultatet for Nortura første tertial i år er 90 mill bedre enn i 2018, men de ligger fortsatt etter i forhold til årets budsjett. Bakkejord presiserte at en bedret industristruktur er målet for alle endringer i Nortura. Han kom inn på slakt og nedskjæring av storfe der Otta-anlegget nå er helt i forkant av konsernets slakterier på effektivitet og inntjening. Skjærelinja for storfe på Rudshøgda har gammel teknologi og må oppgraderes. I den forbindelse ser en på flytting av slakting og nedskjæring på Otta som vil bety nedleggelse av anlegget der. Alt dette temaet fikk flere reaksjoner fra salen der an advarte mot å legge ned Otta fordi dette ville bety at en mistet lojale produsenter som leverandører i Nord Gudbrandsdal og at det også gav et feil signal og legge ned lønnsomme anlegg samtidig som en ikke kunne regne med å få overført den kompetansen i arbeidsstokken som nå har sin arbeidsdag på Otta.

Nestleder i Norturastyret, Steffen Skolseg , tok over stafettpinnen blant innlederne og redegjorde for den diskusjon som har oppstått nylig om innskutt kapital fra medlemmene og manglende utbetaling av renter på dette som styret har vedtatt både for 2017 og 2018. Innskutt kapital fra leverandørene i Nortura består av en andelskapital stor 12.000 pr. leverandør og en frivillig innskuddskapital. Samlet utgjør dette over 400 millioner i selskapets egenkapital. Andelskapitalen følger eieren og det har i det siste vært reist spørsmål om hvorfor de som slutter /blir pensjonister ikke får utbetalt sine innskudd. Skolseg lovet at styret nå skulle vurdere dette. Han håpet videre at årets drift skulle medføre at det ble forrentning av andelskapitalen for inneværende år. Nortura er helt avhengig av å opprettholde en stor nok egenkapital for å kunne være i posisjon for finansinstitusjoner for videre lån til investeringer. Skolseg gav også en oversikt over markedssituasjonen for de ulike kjøttslag.

Konstituert konserndirektør fro medlemsaktiviteter i Nortura, Karin Røhne. var neste innleder. Hun tok for seg inntransportordningen som nå er under omlegging. Inntransport av dyr til slakteriene utgjør 80% av driftskostnadene, Nortura kjører dyr i 9 millioner kilometer hvert år og det transporteres 2,5 millioner dyr. Kostnaden dekkes av frakttrekk til produsent ca. 185 mill og offentlig frakttilskudd ca. 105 mill kroner. Målet med omleggingen er å redusere fraktkostandene med 35 millioner innen 2025. Det skal skje med større biler som kan kjøre gris i 3 etasjer og storfe i 2 etasjer, Sjåfører som kjører på skift, bedre transportplanlegging og infrastruktur og å ta i bruk digitale verktøy. Røhne understreket at det fortsatt skulle være mindre biler der veg og topografi krever det. Hun la vekt på at når dispensasjonen for kjøre- og hviletider nå opphører for dyretransport må det uansett til en omlegging av inntransporten. Det ville bety at bilene må gå flere timer med flere sjåfører og kjøre flere kilometer i framtida. Det er nå satt inn nye transportører på Hedemarken fra 1.juni og Valdres følger etter fra 1. august. Nortura har sammen med Litra dannet transportselskapet Nortra som skal utføre denne transporten der det ikke oppnås enighet med nåværende transportører.

Bjørn Volehaugen fra transportørforeningen her i regionen fikk også ordet og han uttrykte bekymring for rekrutteringa av dyktige sjåfører og understreket at å frakte dyr var noe helt annet enn å kunne kjøre stor bil. Han viste til at transportørene alt for flere år siden hadde gått med på en kostnadsreduksjon for å bedre lønnsomheten for Nortura, De fleste nåværende kontrakter her i regionen går ut 2021. Han var i tvil om hvordan nåværende transportører ville stille seg til nye kontakter. Betingelser som var presentert fra Nortura til nå var ikke godt nok, Vi vil samarbeide, men må ha mulighet til å drive en lønnsom næring med dette, ellers vil vi ikke fortsette sa han. Han var enig i at store biler var mer lønnsomt på lange transportavstander, men på kortere avstander var han i tvil om det. Det ville etter hans syn bli mer venting og kø for avlesing og vask av kjøretøyene og han var så ikke for seg vesentlige innsparinger i rimelige transportavstander til slakterianleggene.

Det var ulike oppfatninger i salen om hvordan den nye ordningen på Hedemarken fungerte. Største utfordringen for transportørene var rekruttering av dyktige sjåfører og å forholde seg til nye bestemmelser om kjøre- og hviletider og det ville gjelde uansett hvem som sto for inntransporten avsluttet Volehaugen.

På møtet var en ellers innom nye klassifiseringsregler som nå er basert på lengdemåling av slakt knyttet opp mot rase på dyret. Dette skal være en objektiv ny metode uavhengig av personvurdering som hadde vært før. Det var flere kritiske kommentarer til hvordan dette slo ut etter det ble innført 1.januar i år, særlig for kjøttferaser og kryssnings- dyr mellom flere raser. Styremedlem Kristian Hovde i Tyr redegjorde for kjøttenæringas syn på ny klassifisering.

Da Røhne tok fatt på kvelden siste tema, dyrevelferd , var det helt stille i salen. Hun forklarte at 2 av de 7 bøndene som ble vist i filmen var Nortura-leverandører, En av dem er politianmeldt, Bilder fra slakteriene som ble vist var ikke fra et Nortura-anlegg.  Røhne beskrev det som ble vist på Brennpunkt, ikke som en skramme i lakken, men som en totalt ødeleggende frontkollisjon. Tillit rives ned på et øyeblikk men tar lang tid å bygge opp igjen sa hun. Dette arbeidet skal Nortura ta på seg, men det vil ta tid. Røhne var krystallklar på at slike produsenter som ble vist på filmen har IKKE Nortura plass til og de vil bli luket ut Hun var oppriktig lei seg for de holdninger og de uttalelser som flere av bøndene på filmen hadde vist, særlig var hun skuffet over ting som ble sagt av produsentene. Kjøttindustrien og produsentene tåler ikke flere slike filmer sa hun. Hun redegjorde så for de tiltak som var og vil bli gjennomført. Det har vært gjennomgang av alle griseslakterier og oppstalling på slaktefjøs, skjerming ved avlivning og opplæring for slakteriansatte er etter regelverket på alle Nortura sine anlegg. Det er bred tilslutning til dyrevelferdsprogrammer hos griseprodusenter med tilsyn flere ganger pr år av veterinær avhengig av hvor stort en driver. Vi har god kontroll via slaktedata, kontroll av levende dyr ved mottak å slakteri og følger opp alle besetninger der det er mistanke om for dårlig stell. Dette tar alle på største alvor forsikret Røhne og mye har skjedd siden opptakene ble gjort i perioden 2013-2015.

Praktiserende veterinær i Ringsaker Syver Kyllingstad supplerte på denne saken og kunne opplyse om at ingen produsenter i tidligere Hed-Opps område hadde vært gjenstand for dokumentasjon av slike uverdige forhold som ble vist på TV. Nesten alle slaktegrisprodusenter her i distriktet er med i velferdsprogrammer med tett oppfølging av dyrevelferd. Det kommer også egne velferdsprogrammer for produsenter av storfekjøtt/mjølk ganske snart. Men han var også klar på at så å si alle har noe å hente på stadig å forbedre forholdene i fjøset og understreket at dyrevelferd hadde stor sammenheng med egen velferd for bonden.  Slitasje grunnet for mye og for tungt arbeid, for lite søvn, familieproblemer og begynnende depresjoner kombinert med dårlig økonomi har klare  koblingertil at dyrestellet blir for dårlig.  Er du blakk og utslitt går alt fort til Helvete sa Kyllingstad og oppfordret en stille og betenkt forsamling til å ta vare på hverandre. Bry deg om de du kjenner i samme bransje var hans oppfordring. Han avsluttet med å gjenta aviskommentatoren fra Aftenposten som var med i debatten etter Brennpunkt programmet: Hvis du kjøper kjøtt – så kjøp for all del norsk kjøtt framfor importert vare. Det kom fra en journalist som ofte setter kritisk lys på norsk landbruksnæring, Vi har mye å være stolte av, men ingen er stolte av det som ble vist på TV sa Kyllingstad.

Ringsaker Bondelag med leder Helmer Amb som møteleder avviklet et viktig møte i ei tid da landbruket har et stekt søkelys på seg. Temaene var satt før Brennpunkt-dokumentaren, men hadde om mulig enda større aktualitet nå.

Olav Iverslien
Olav Iverslien