Skip to main content
annonser
Politikk
Formannskapet i Gausdal
Formannskapet i Gausdal
Olav Iverslien
Redaktør

Næringsfondet for Gausdal består i årlige renter fra fondet og innkomne konsesjonsavgifter. Gausdal er heldig og har et betydelig slikt fond ( ca. 20 millioner) etter kraftutbygging i kommunen. Ser en på tallene for 2017 var konsesjonsavgiftene ca. 1.8 millioner Renteopptjeninga var negativ når en ser den opp mot konsumprisindeksen, men likevel var disponible fondsmidler 1.740.166 for året 2018 og en antar at dette tallet er ganske konstant år for år.

Dette høres jo veldig  bra ut men det er innarbeidet en tradisjon på at mye av de årlige fondsmidler disponeres for diverse formål i budsjettet og denne disponeringen  spiser opp hele 1.2 millioner kroner (2018). Det interessante er å se på hva disse pengene går til, men blant politikerne er det liten vilje til å diskutere dette på prinsipielt grunnlag.

Budsjettet behandles i desember og fondsmidlene behandles på det nye året. I fondets egne reviderte retningslinjer står det klart og tydelig at det ikke skal ytes tilskudd til ordinær drift. Det generelle tolkningen av bruk av fond er også ganske entydig på at slike penger skal gå til investering og utvikling og ikke drift. Nå er vel kanskje forståelsen av bruk av fond i kommunesektoren noe utvannet ved at kommunebudsjetter i lengre tid har vært saldert med disposisjonsfond. Men såkalte bunde fond som Næringsfondet har klare regler på dette.

Budsjett disponering og tolkning av pengebruken

De ca. 1.2 millionene ble brukt slik i 2018.

Turistinformasjonen på Aulestad får 346.000. En må anta at dette går med for å dekke lønnsutgifter/husleie De siste to årene har også kommunen fått penger til denne virksomheten fra en avtale med Lillehammer Museum for å ivareta enkelte oppgaver gjennom turistinformasjonen på Dikterportalen Aulestad. Politikerne må tørre og diskutere om dette er driftsutgifter eller ikke. Jeg mener at dette er drift.

Så får Næringsforeningen, Gausdal Næringsforum 50.000 gjennom en partnerskapsavtale. Smart betegnelse, kommer igjen i andre tildelinger også. En Næringsforening med den begrensede aktivitet som er her i Gausdal burde antagelig ordne sine løpende driftsutgifter uten kommunal støtte, med egne medlemskontingenter. Drift/ ikke drift?

Så overføres 360.000 til det som kalles Regional Næringsenhet, eller Lillehammerregionen Vekst. Det er et interkommunalt samarbeid der næringssjefene i de tre kommunen er samlokalisert på Lillehammer. Et arbeidsfellesskap som begynte forsiktig og smått med disse 3 men nå teller 7 medarbeidere etter at regionkoordinator, regionmarkedsfører kulturnæringskoordinator og event-koordinator også er lokalisert der. Det er lett å skjønne at de lusne 360 000 ikke monner mye i lønn og drift der. Men det prinsipielle spørsmålet nå jo være om disse pengene blir som et rent drifts- tilskudd? I så fall burde summen trekkes ut av fondsdisponeringen og plasseres i ordinært budsjett.

Det andre gode spørsmålet er om hva denne kraftsamlingen av næringsrådgivning har betydd for nyetablering og utvikling av næringslivet i Gausdal? I farten kommer jeg ikke på noen etablering som er et entydig resultat av denne næringsenheten, men det er sikkert feil. Det er imidlertid lettere å trekke fram etableringer eller planer om det som mislykkes eller ikke ble noe av. For eksempel brusfabrikk, Friskehuset, Mjølkefestivalen. Næringsenheten har det klingende og naturlige navet HUB Lillehammer og har lokaler i GD-huset i Jernbanegata.  I disse sparetider kan det være riktig og minne om at kapitelet Næring og Miljø utgjør utgifter på ca. 6 millioner i kommunes driftsbudsjett og antagelig er svært få av oppgavene der er lovpålagte for kommunen å drifte.

Neste post på forhåndsdisponeringen er Tilskudd skiløyper 100.000. Vi er alle glade i gode  skiløyper, men er det næringsutvikling?

Sommerjobb for ungdom får 130.000 og det kan virke som et positivt og greit tiltak som etter hvert er blitt mere og mere brukt.

Skeikampen Pluss får 200 000 . Det er en ren driftsorganisasjon, men ingen spør om Næringsfondet er riktig kilde for støtte. De får også betydelig støtte gjennom budsjettet direkte. Det kalles partnerskap. Siste posten på lista er en tiltakskonto på 50.000.

I fjor ble det da igjen ca. 500 000 til fordeling på søknader for nye tiltak gjennom året når to tredjedeler var brukt på forhånd.

Hvor er landbruket?

Ingen tviler på at landbruket er ei viktig og sentral næring i Gausdal. Vi har før stilt spørsmålet her i Lokalavisa om Gausdal er en landbruksfiendtlig kommune? Det er begrunnet med at det ikke er noe investeringsstøtte direkte rettet mot denne næringa. Og det er til forskjell fra de fleste andre kommuner i Gudbrandsdalen som har egne fondsmidler å dele ut til unge gardbrukere, dyrking av jord, grøfting, setring og pengestøtte til kjøp av mjølkekvote. Spørsmålet om Gausdal burde gå inn på det samme er stilt før i politiske fora , men viljen til å ta det inn eller øremerke midler er ikke tilstede. I de nye retningslinjene er støtte til landbruket pakket inn i en ullen formulering om at « tiltak innenfor landbrukssektoren kan  prioriteres der disse bidrar til realisering av sammenfallende temaer i BÅDE gjeldende næringsplan og gjeldene landbruksplan» Stort bedre går det vel ikke an å tåkelegge at landbruket ikke skal få noe støtte her. Det er også helt sammenfallende med tildelinger i mange år tilbake- ingen midler i den retning.

Og dette er på tross av at det i tidligere landbruksplaner er vektlagt nødvendigheten av å ha investeringsmidler til sektoren. I revidering av planene nå blir sikkert slike brysomme føringer fjernet? Og hva med de politiske partiene her som gjerne flagger at landbruket er viktig.

Ser vi for eksempel på Senterpartiets program som de gikk til valg på for fire år siden så står det der at de vil arbeide for  : «at en større del av avkastninga fra det kommunale næringsfondet blir brukt til prosjektstøtte for næringslivet» og «at det blir oppretta et nydyrkingsfond". Valgperioden er snart slutt nå har dere sjansen til å realisere et valgløfte. Pengene fins der hvis en tar ordinære driftsutgifter vekk fra fondsdisponeringen.  Ta diskusjonen nå når retningslinjene skal revideres. Også landbrukets faglag her i bygda burde komme på banen i forhold til dette.

Vanskelig språk

Sakfarmlegget om næringsfondet skjemmes av et høyakademisk språk med mange vanskelige formuleringer. Eksempler er «en dynamisk næringsplan»,» eksplisitte prioriteringer», «operasjonalisering av tiltakskategoriene» og at «et partnerskapsinstitutt foreslås eksplisitt inkludert i retningslinjene» Dette er ord og formuleringer som ikke sier den vanlige leser så mye. Næringsutvikling er vanskelig, men det rettferdiggjør ikke en så lite forståelig språkbruk. Her, som i mange andre saksframlegg, hadde det gjort seg med en «språkvask».

Næringsfondets nye retningslinjer skal diskuteres på formannskapsmøtet på Lillehammer neste tirsdag. Møte holdes der fordi det starter med en felles gjennomgang av ny strategi for interkommunalt samarbeid Gausdal/Øyer/ Lillehammer. Saksframlegget  for dette temaet er på 14+ 4 sider. Vi bare nevner det.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts