Skip to main content
annonser
Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

Bakgrunnen for Lokalavisas henvendelser er oppslaget om den kampen pårørende og familie til Ruth Nilsen har ført om rett til opphold i sykehjem. Det er prisverdig at noen tar den kampen og saken avslører at det ikke er noen lett kamp. Saken belyser også at deres sak dessverre ikke er enestående her i kommunen.

Er forskriften noe verdt?

For vel et år siden ( juni 2017) vedtok politikerne i Gausdal Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns bemanning. Det var et lovpålagt krav at alle kommuner skulle utforme en slik forskrift for å synliggjøre og sikre eldre og sykes rettigheter.

Ordlyden i forskriften reiser noen interessante spørsmål knyttet til en grundig beskrevet sak der en syk eldre dame (96) er behandlets som en kasteball mellom sykehus og sin egen omsorgsbolig og det på tross av flere alvorlige diagnoser og funksjonsplager.

I forskriften står det at formålet er å sikre at innbygerne tilbys opphold i sykehjem etter en helhetlig vurdering.

Det interessante spørsmålet blir hvor gammel, svak eller syk skal en være for å oppnå denne vurderingen her i Gausdal?

Vi får beskrevet en sjukdomshistorie som peker helt klart i retning av at dette er en pleiepasient. Legen på sykehuset bekrefter at helsetilstand tilsier at pasienten vil kreve heldøgns omsorgsplass i institusjon.

Hvem vet best?

Så står altså pårørende og familie der med denne vurderingen og pasienten blir sendt hjem. Institusjonsplass avslås med en begrunnelse av at vedkommende får forsvarlige helsetjenester i eget hjem. Kommunalsjefen for denne sektoren bruker sine ressurser på å refse sykehuset for å blande seg inn i kommunens prioriteringer på tvers av en avtale. De pårørende blir selvsagt i villrede og lurer på hvilken instans som står over den andre innen helsesektoren? Forskriften beskriver at det gis opphold i institusjon når det er behov for langvarige omsorgstjenester gjennom hele døgnet. Akkurat det legen har bekreftet.  Hva skal en gjøre i en slik situasjon. Skal en vente på neste sykehusinnleggelse, skal en kontakte fastlegen eller rett og slett gi opp?

Ingen svar å få

Det var blant annet disse spørsmålene vi gjerne ville ha svar på for å få formilde hva den nye forskriften egentlig sikrer? Vår henvendelse  blir avslått med begrunnelse i at det kan først gis ETTER at Formannskapet er orientert om de samme sakene neste tirsdag.

Vi hadde samtidig tenkt å spørre om belegget i institusjonene i Gausdal dette året, om hvor mange ekstra liggedøgn i sykehus Gausdal kommune har betalt for ( 4.000 pr døgn) hittil i år og andre ting vedrørende dette viktige saksområdet.

Men media skal altså vente til de sentrale politikerne i Formannskap har fått en vel redigert versjon omkring pleie- og omsorgssituasjonen i Gausdal. Her kommer nok en strømlinjeformet presentasjon av det hele i et forsøk på å fortelle politikerne at alt er på stell. De får sikkert høre hele regla om vridning fra institusjonsomsorg til omsorg i hjemmet. Mantraet om at de gamle aller helst vil være i eget hjem og regla om styrket felles legevakt, intermediære og KAD –senger, styrket sykehjemslege-tilbud og utvidet kommunalt legekontor. Men hva hjelper det? Etter avisoppslaget har flere andre eksperter og fagfolk gitt kommentarer på at Gausdal kommune mest sannsynlig tolker regelverket for strengt og opptrer som overdommere over annet kvalifisert helsepersonell i sine vurderinger. Ting er ikke på stell! Og det finnes høyst sannsynlig flere eksempler på det i Gausdal. Saken som Gd har tatt opp etter at en sterk familie valgte å stå fram viser klart det.  Hva med å opptre litt mer ydmykt å vedgå at her har vi vært for strenge? Tilbake til forskriften, i paragraf 6 står det at dersom sykehjemsplass er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten forsvarlige helse- og omsorgstjenester skal slik tilbud tildeles umiddelbart.

Firkanta byråkrater

Kommuneledelsen dekker seg bak lov om taushetsplikt for ikke å kommentere saken og dytter ansvar mellom seg og avdelingene i denne saken. Den gjengse oppfatningen hos folk flest er at det i denne saken overhode ikke skulle være noe behov for å diskutere behovet for institusjonsplass. Ligger lista for det så høyt i Gausdal er det mange som med rette gruer seg for alderdommen her. Det er denne oppfatningen informasjonen bør ta fatt i. Kun da kan troverdighet tas tilbake.  Her har de folkevalgte en klar rolle. Begynn og hør mer på historier fra virkeligheten og se hvordan regelverk som er vedtatt praktiseres i det daglige.

Avslutningsvis skal nevnes at vi også har bedt om statistikk fra Tildelingskontoret fram til nå i år på antall behandlede saker, avslag innvilgelser og evt. ventelister. Svaret på det er også utsatt en uke.

Her er det altså to sektorsjefer i kommunen som nekter å svare pressen på generelle spørsmål før det passer dem.

I kommunens informasjonsstrategi  ( vedtatt i 2014) står at kommunen skal framstå som tilgjengelig og legge til rette for meroffentlighet og innsyn. Det er altså, slik det fungerer i praksis. Det minner mer om systemet i en gammel kommuniststat med styrt informasjon på byråkratiets premisser. Ingen åpenhet eller tilgjengelighet. Det hører med til saken at det brevet som omfatter klagen og bekymringsmelding i saken også er unntatt offentlighet.

Så at det er krevende å klage og imøtegå kommunen har vi stor forståelse for. Da er spørsmålet om de folkevalgte her i Gausdal synes dette er greit?  Som journalist synes jeg det er svært ugreit.

Det er mennesker i sårbare livsfaser vi snakker om i slike omsorgssaker og da må også det administrative apparatet også vise et minstemål av menneskelighet. Hvis de ikke gjør det må de folkevalgte instruere dem om det. De folkevalgte bør også ta til seg den mangelfulle åpenhet som kommunen praktiserer.

De som har sitt på det tørre har som regel ingen vanskelighet med åpenhet. De som trenerer åpenheten har som regel noe å skjule.

Vi tror og vet at det finnes flere historier som den Gd har tatt opp her i bygda. De som har slike historier må gjenre komme til Gausdøl’n med dem. Vi skal formidle dem videre anonymisert og usminket. Så lenge kommunen velger ikke å svare avisa på henvendelser er det ikke sikkert vi er så nøye med å gi kommunen mulighet for tilsvar i slike saker heller. Men vi vil gjerne publisere det.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts