Skip to main content
annonser
Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

Det dreier seg om opplysninger om at det arbeides med å legge ned 6 plasser i underetasjen på Forsettunet. Plasser som tidligere også er benevnt som skjermet avdeling, altså der de sykeste evt. mest utagerende av de demente har sin plass.

Og er det tilfeldig at denne saken kommer opp nå? Det tror jeg ikke på. Planverket for en gjennomgang av sektoren Helse og Mestring ble lagt fram i juni. En overveldende lang rapport kalt kunnskapsgrunnlaget, uten særlige konkrete tiltak. Det passet dårlig å komme med drastiske forslag da i god tid før en valgkamp. Men nå passer det når de som skal ut av kommunestyret senker skuldrene og er glad de er ferdige og de nye er så usikre at de ikke tør stille kritiske spørsmål. Ingen av valgprogrammene til de partiene som stilte til valg sa noe om at de gikk inn for en dårligere eldreomsorg. Tvert imot, men det er det som er i ferd med å gjennomføres.

I forbindelse med en annen plan her i Gausdal : Omsorg 2020 fra 2009 var det også en del debatt. Avisa Klassekampen skrev da i en generell kommentar om omsorgsektoren i kommune Norge: Alle vet vi kan få billigere tjenester innen helse og omsorgssektoren ved å gjøre dem dårligere» Det er antagelig det som er i ferd med å settes i verk her i Gausdal.

Rådmannen fikk tre ganske klare bestillinger i forbindelse med budsjettbehandlingen for snart et år siden.

Hun skulle legge fram en plan for nedbemanning innen juni i år. Det som kom da var ingenting som tydet på en annen organisering med tanke på nedbemanning. I mellomtida hadde kommunestyret blitt «lurt» til å innlemme enda en lederstilling innen skole/barnehage med begrunnelsen at den ikke ville belaste budsjettet. Nei kanskje ikke dette året, selv om det vel da tyder på at budsjettet var i romligste laget? Men framover vil den selvfølgelig det. Det må også provosere politikere og innbyggere at det i disse dager utlyses 1 ½ fast stilling på Landbrukskontoret. Jeg er ganske sikker på at det ville bli merket lite om disse stillingene hadde stått ubesatt en stund. Men det finnes ikke vilje hverken til å ha færre ansatte eller spare lønnskostnader i Gausdal Kommune. Det er skremmende i økonomisk trange tider. På redegjørelsen i juni satt nok flere politikere med inntrykket at her fikk de ikke det de hadde bedt om. Men innpakket i mange fine ord gikk det for god fisk uten store protester.

På det samme budsjettmøtet 2018 fikk kommuneledelsen vedtak om at boligene i Flatavegen 6 skulle settes i stand igjen til sitt opprinnelige bruk (omsorgsboliger i bofellesskap). Det ble også vedtatt at når det ble trumfet igjennom å flytte basen for hjemmetjenesten til kommunehuset skulle lokalene de var i ( tidligere legekontorer Forset) istandsettes til dagsentervirksomhet for demente.

Ingen av disse vedtakene er oppfylt. Jeg skal ikke filosofere mye over hva som er naturlig følge av at en nå direktør (kommunedirektør) ikke iverksetter det styret ( kommunestyret ) har bestemt. Hver og en kan gjøre seg opp en mening om det.

At de rutinerte kommunepolitikeren nå våger å ta tak i dette er vel lite trolig. De har allerede bøyd av for ledelsens egenrådige planer og forslag. Kanskje en kan en håpe på at noen oppegående nye politikere tar fatt i saken, leser de historiske fakta og forlanger gjennomføring uten mer utenomsnakk?

Når det gjelder boligene i Flatavegen er de pakket inn i den store gjennomgangen av omsorgsektoren. De er uegnet vistnok. På tross av at avisa var med på en befaring både med sentrale politikere og teknisk etat der det ble en forståelse av at her kunne mye gjøres med enkle midler. Nå skriver rådmannen at det antagelig ikke er mange som vil bo på 27 kvadrat med fellesrom for bespisning og oppholdsrom. Hva vet rådmannen om det? Er det foretatt en brukerundersøkelse? Er det glemt de saker der utallige søknader er blitt avvist fra folk som ville ha plass i en slik bolig? Det er ikke omsorgssektorens oppgave å være boligformidler sies det- Hva med de andre omsorgsleilighetene? Styres ikke de fortsatt av Tildelingskontroet. Og hvor store er de reeele utgiftene så lenge de som bor de betaler husleie? Det er mye her som er uklart.

I omsorgsplanen 2020 er det innført et nytt begrep HDO- Heldøgns Omsorgsbolig. Det er ikke noe politisk vedtak på at det skal være et tilbud her i Gausdal. Det som imidlertid har skjedd er at de som kommer gjennom nåløyet og får en slik tilrettelagt leilighet er så sjuke at de trenger tilsyn og pleie i store deler av døgnet. Altså en snikinnføring av boliger der de fortsatt betaler husleie, men de må ha mye hjelp og skulle egentlig etter sin tilstand vært på pleieinstitusjon. Dette må politikerne komme til bunns i og sette seg grundigere inn i.

For nå er det plutselig LEDIGE sjukehjemsplasser, kanskje det har en sammenheng med det som er beskrevet over? Det står ingen ting om hvor mange og hvor lenge, men det opplyses, nærmest triumferende at liggetiden i institusjon (sagt på en annen måte de siste uker før du dør) nå har gått betraktelig ned. Hvorfor er det plutselig ledige sjukehjemsplasser? Kan det tenkes at tildeligns- praksisen er for streng? Har politikere glemt mediesakene som ingen skjønte var god omsorg? Der fru Nilsen måtte kjempe seg til en sjukehjemsplass ved hjelp av medias omtale? Det finns mange slike historier, men få vil eller tør å stå fram. Er det slik vi vil ha det i Gausdal? Skal vi gripe sjansjen med noen få ledige senger på et sjukehjem og legge dem ned med et pennestrøk? På eldre-debatten før valget ble det sagt at de eldre ikke gruer seg til døden så mye som tida før de dør. Det kan en forstå når en går litt grundigere inn i dette. I Demensplanen to år før Omsorg 2020 ( i 2007 )var avisoverskriftene «Skrikende mangel på institusjonsplasser» I Omsorg 2020 er det også beskrevet at i forhold til plasser for demente er behovet større framover. Der er det nevnt at bare 6 plasser i skjermet enhet synes få. Nå skal disse plassen vekk. Forstå det den som kan.

Men kommuneledelsen skyver et urealistisk langtidsbudsjett foran seg og «gjør som dere har bestemt». Hvorfor spør ingen om hvordan nedtaket innen Helse og Mestring er i dette året? Et langtidsbudsjett blir ofte omgjort og nye politikere kan gjøre andre prioriteringer. Rådmann sier kjekt at de økonomiske rammene er så dårlige at her må det tas store strukturelle grep. Men det er vel fortsatt politikerne som bestemmer hvor disse grepene skal tas? Selv om det ikke virke slik. Her tas en stor sektor hardest fordi det er grupper som har få talsmenn og kvinner blant de som er rammet. Slik går det kanskje når kommunale ledere har liten eller ingen tilknytning til bygda hverken med yngre eller eldre generasjoner. Men politikerne har jo det. Når har de tenkt å våkne?

Orienteringen i kommunestyret inneholdt flere faktafeil. Det sies at boligene i Flatavegen 6 opprinnelig ble bygd øremerket for personer med demens. Dokumenter det. Disse boligene var nok bygd for det de heter og tatt i bruk lenge før sittende rådmann kom hit. Mange gausdøler husker hvordan de fungerte og det finns mange pårørende som har gode minner fra denne typen eldreboliger. Når det i planen omsorg 2020 står at «det må vurderes om omsorgsboliger bygd som bofelleskap kan tilrettelegges for personer med demens» så var det vel ikke de de ble bygd for?

Når det gjelder dagsenter for demente, som ble presisert at det var for HJEMEBOENDE demente, har ledelsen nå funnet ut at legekontorlokalene ikke er så egnet ( der det er vedtak om å bruke) I møtet sa rådmannen at det er et trafikkert område med mye gjennomgangstrafikk av personer. Sterkt i møtegått av representanten Brænden AP er dette fjernet i det skriftlige. De viser bare hvor upresist saksframstillingen kan verre. Nå foreslås det å ta område «Søre» eller det vi før har kalt skjermet avdeling som dagsenter. Det er 6 rom i underetasjen på Forsettunet. Det er visst mere egnet. Men er det kanskje fordi at hvis rommene fjernes og brukes til noe annet kan de aldri tas i bruk igjen som sjukehjemsplasser? Ingen spurte om arealstørrelsen i det området som er vedtatt opp mot det de nå planlegger.

Det er vanskelig å følge med i dette, men med litt gransking tyder det meste på at kommuneledelsen har sin egen agenda og kjører fram ved å manipulere politikerne i sin retning. Dette er ingen holdbar veg framover. Nå må politikerne sette seg grundig inn i sakene og tørre å spørre hvorfor det som er vedtatt i klare ordelag ikke blir gjennomført men pakket inn i nye fine ord og formuleringer i en helt annen retning enn det som var meningen.

Det var et stort tilsyn fra Fylkeslegen i mai mot denne sektoren. Det virker ikke som om kommuneledelsen stresser fram rapporten. De sier at det ikke var noen avvik. Men etter å ha brukt snart nesten et halvår på rapporten regner en med at en god del anmerkninger /forbedringspunkter finnes der. Det må ikke vedtas noen drastiske endringer før politikerne har fullt innsyn i dette. På kommunestyremøtet ble det også fra representanten Østensen AP vist til et nylig tilsyn fra Arbeidstilsynet om forhold i hjemmetjenesten. Dette må også på bordet. Og apropos hjemmetjenesten har noen tenkt å spørre om hva som ble sluttkostanden for de nye lokalene.

Politikerne må forlange å få komme på befaringer og se og oppleve det en snakker om og de må få høre de ansattes versjon omkring dette uten pålagt taushetsplikt fra ledelsen. Rådmannen kjører som standard på at « de hovedtillitsvalgte og øvrige ansatte er informert om endringene» Men hva mener disse som jobber med dette til daglig? Vi antar at de blir pålagt ikke å si noe om sin mening? Til gjengjeld får de lovnad om fortsatt å beholde jobb og lønn. I skarp kontrast til kommunes vedtatte informasjonsreglement som i detalj beskriver ansattes rett til å si i f ra. Men jeg er ikke så sikker på om det fungerer i praksis? Holder du kjeft går det bra, sier du i fra så koster det, kanskje?

Før disse tingene er på plass må en ordfører som mener seg voksen for oppgaven utsette alle dramatiske kuttforslag og heller prøve å få gjennomført de forslag som alt er enstemmig vedtatt.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts