Politikk
Vil pleieinstitusjonene i Gausdal bestå?
Vil pleieinstitusjonene i Gausdal bestå?
Olav Iverslien
Redaktør

Det er 11 saker på sakslista til Formannskapet nå, men det er omfattende og tunge saker. Saksdokumentene utgjør godt over 500 tettskrevne A4 sider (!)og for de som skulle ha behov for å skrive ut mye av det (som journalisten) må de belage seg på å ha rikelig med blekk eller toner til skriveren i helga. Sakene distribueres nå elektronisk til politikernes ipad-er, men mange vil nok bli ganske slitne i pekefingeren før de har bladd gjennom alt dette.

Så det må være lov å stille spørsmålet om så mye tekst er nødvendig og ikke minst om det tjener saken med å få til gode politiske beslutninger?

Her skal politikere, de fleste i fullt daglig arbeid, i løpet av en kort uke pløye gjennom fakta som store deler av administrasjonen og eksterne konsulenter har brukt måneder på å utarbeide. Og hva preger de tyngste sakene, jo en masse ord, nye ord, vanskelige ord og lite meningsfylte ord, og svært få konkrete forslag til løsninger. Hvis noen i framtida skal orke å være lokalpolitiker må det snart utarbeides en kortversjon av saksdokumentene og legges fram saker som inneholder korte, presise og konkrete løsningsforslag.  Den store saken» framtidas helse- og omsorgstjenester» avsluttes med spørsmålet: Er det noe som mangler, noe du vil vite mer om fram til neste behandling av det som heter kunnskapsgrunnlaget til neste møte i august? Det spørsmålet kommer etter at politikerne kanskje har greid å pløye seg gjennom 74 sider med mye tørrprat. Og det er nok ikke ment som en spøk.

Helse – og omsorg

Bestillingen (som vel kommuneadministrasjonen formulerte sjøl) var en utredning om alternative løsninger for struktur, tjenesteinnhold og nye arbeidsformer for denne store sektoren. Men inneholder rapporten det? Det er i allefall ikke lett å finne.

Vi får presentert en «lærebok» i kommunal helselovgivning og nasjonale føringer på 57 tettskrevne sider. Hva som er lovhjemlene og hvilke ressurser Gausdal kommune rår over som fyller de første 18 sidene. Så kommer 6 sider om regionale løsninger og tilbud før vi på side 24 møter kommuneslagordet lokalt: Sammen får vi det til! Først halvveis i dokumentet møter vi en beskrivelse av vedtatte investeringer angående dagaktiviteter for eldre/demente og for bofelleskapet i Flatavegen 6 (vedtak for inneværende budsjettår). Disse byggene møter vi igjen i et 13 siders vedlegg om boligmassen som er neste kapittel i hovedutredningen. Der er Flatavegen 6 merket  » foreslått til dagsenter demens, eller annet». Helt på tvers av vedtaket under budsjettbehandlingen før jul.  I denne boligoversikten kan vi videre lese at sykehjemmet i Follebu har 33 pasientrom, 18 omsorgsleiligheter og 10 leiligheter i bofellesskap. I Forset er det 35 pasientrom, 8 plasser i bofellesskap, 8 omsorgsboliger i Flatavegen/Hyttbakken og 3 omsorgsboliger i Kjørkjevegn. I enheten om nå kalles Helse og Mestring er det 112 årsverk fordelt på 172 personer. I de to andre «helseenhetene» Habilitering og Rehabilitering er det til sammen 53 årsverk fordelt på 82 personer. Alle tre samlet er 165 årsverk/254 personer ansatt, eller omtrent halvparten av kommunens arbeidstokk.

Så er det et lite avsnitt om legetjenesten der det nå er 8.7 årsverk, med bare en privatpraktiserende lege. Det gir en legedekning på 11.9 legeårsverk pr 10.000 innbyggere som er godt over alle sammenligningskommuner . Antall listepasienter for legene i Gausdal er 750, også det godt under sammenligningsgruppen. Men det er ikke et ord om at kanskje legetjenesten med flertallet kommunalt ansatte leger her i bygda er for dyr? God legedekning og god tid pr konsultasjon er framhevet. For god?

Tildelingskontoret som styrer all tildeling av omsorgstjenester har nå i slutten av mai hatt et omfattende tilsyn fra Fylkesmannen. Det sies at ingen avvik/lovbrudd er funnet og rapporten blir offisiell når den foreligger. Tildelingskontoret behandlet i fjor 1430 vedtak som fordelte seg på 480 pasienter.

Da har vi brukt vel en side på å oppsummere nesten 2/3 av rapporten, men det viktigste kommer selvfølgelig til slutt.

Vi kan lese at Gausdal er for institusjonstung, altså kommunen bruker for mye ressurser på de to pleie-institusjonene i bygda, som for øvrig omtales som» to store og delvis gamle bygninger». Et signal mellom linjene?

Så trekkes det fram igjen et ord som var moderne for noen år siden: Omsorgsboliger med heldøgns omsorg (HDO) Det har ikke Gausdal fordi det defineres som en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet.

Et omfattende kapittel omhandler utviklingsarbeid fylt med fine ord som velferdsteknologi ( hørt om lenge men ikke særlig tatt i bruk enda), vi møter begrepene «helhetlig pasientforløp»  «tillitsmodellen»,  «innovasjon», «pakkeforløp» og «kompetansebroen « . Ikke så mange av oss vanlige dødelig er helt familiær med disse begrepene, men de er alle grundig forklart.

Siste kapittel er en statistikk- del utarbeidet av en ekstern konsulent. Ressursbruken på sektoren her i Gausdal er 13 % høyere enn kommuner i sammenligningsgruppen. For institusjonsbasert omsorg er den 46 % høyere. Men så har likevel Gausdal 4 % lavere korrigert brutto utgifter pr. mottaker av pleie – og omsorgstjenester enn de kommuner en sammenligner seg med.

I et forsøk på en oppsummering forklares de større utgiftene til pleie i institusjon bestemmes av hvor mange plasser i institusjon kommunen har. Skal en tolke det som at Gausdal må kvitte seg med institusjonsplasser for å få ned utgiftene?

Når behovene framskrives i siste kapittel viser de demografiske framskrivningene ( befolkningstall etter alder) at Gausdal alt om 5 år får en kraftig økning av aldersgruppen 80-89 år,  Gruppen over 90 år vokser også fort til dobbelt så mange som i dag om 20 år.  Hvis fordelingen mellom hjemmeboende og institusjonsplasser da skulle være som i dag vil Gausdal om 10 år ha behov for 90 sykehjemsplasser mot dagens 68. Rapporten skriver at å øke institusjonsplasser i en slik takt er urealistisk.  Og hvor skal disse gamle da være? Jo i sitt eget hjem så lenge som mulig ( underforstått helst til de dør? )  Det er det de gamle ønsker påstås det. Det er ingen dokumentasjon på at dette er tilfelle og sykehjemsforskriftens poengtering av at en skal legge stor vekt på pasientens eget ønske er ikke nevnt. 

Vi kan også lese at i Gausdal er gjennomsnitts botid på institusjon vel 3 år mot ellers i landet 2 år. Så er det en sikkert for mange interessant oversikt over hvor mye bistand den eldre hjemmeboende får før innleggelse i institusjon. En figur viser at gjennomsnittlig bistand (hjemmesykepleie mm) pr uke er 7 timer før innleggelse her i Gausdal. Rent økonomisk betraktet går grensa for når det «lønner» seg å flytte pasienten inn til fats plass i institusjon ved 25 timer direkte hjelpetid i uka(3.5 time pr dag) Det medfører samme tid i det som kalles systemretta tid (administrasjon, rapportskriving, kjøring mm) Da blir arbeidsforbruket pr. pasient  ca 1.5 årsverk og nærmer seg kostnadsmessig  det en institusjonsplass koster. Den litt ulne konklusjonen på hele rapporten er å fortsette å ruste opp hjemmetjenesten og redusere ( bygge ned?) behovet for institusjonsplasser. Dette vil kreve tid og holdningsendringer. Og eventuelt gå i moten slik utvikling vil også kreve mot og politisk vilje.

 Rapporten en et «bestillingsverk» og inneholder lite eller ingen konkrete forslag. Det er antydet at omstillingen vil ta lang tid, antagelig godt inn i neste valgperiode.  Hva med noe konkret å forholde seg til særlig i et valgår?

 Vil våre politikere bygge ned institusjonene selv om prognosene viser at behovet øker? Hvem av politikerne vil gå inn for omsorgsboliger med heldøgnsomsorg og skal de i tilfelle erstatte institusjonsplasser? Det er noe en kan lese mellom linjene her.  Er dagens situasjon god nok for brukerne av denne tjenesten i Gausdal og hvordan får en et riktig svar på det? Er tildelingskontorets praksis for streng og sitter det pasienter i sitt hjem pr i dag som ikke er tilfreds med det i forhold til trygghet og daglige rutiner? Er den økonomiske vurdering i rapporten god nok i et helhetsbilde for denne sektoren når en tar hensyn til egenbetaling, rasjonelle boformer ( samlet i bofelleskap/omsorgsboliger) kontra å bo spredt rundt i bygda? Det at for eksempel at bare halvparten av tida i hjemmebasert omsorg brukes hos pasienten må inneholde noen muligheter for effektivisering?

Rapporten har altså en masse fakta, men få konkrete løsninger, og en kan spørre om den gir svar på det bestillingen beskrev? Det skal diskuteres og prates om dette videre i mange møter. Innbyggerne i Gausdal vil antagelig være best tjent med å få noen konkrete svar særlig i et valgår!

På møte i Bødal 19 .juni, dagen før kommunestyret , skal disse tingene diskuteres. Får håpe at helseadministrasjonen og selvfølgelig politikere som stiller til valg nå møter fulltallig opp der. Nå har vi prøvd å gi en kortversjon av saken etter beste evne. Jeg føler meg ikke trygg på at rapporten gir det fulle og hele bilde tross en overveldende (og unødvendig) bruk av ord og sider. For ikke å ta motet helt fra våre lesere får vi nøye oss med denne ene saken til siste  formannskap/kommunestyre før ferien i denne omgang. Det er jo tross alt pinsehelga nå og kanskje til og med folkevalgte hadde andre planer enn å druknes i saksdokumenter? Men det er flere tunge saker igjen og nevner omstrukturering av oppgaver og innsparinger i kommunal drift (også den uten særlig konkrete forslag) Tertialrapport om den økonomiske situasjonen i kommunen hittil i år, politisk organisering neste periode og kommuneplanens arealdel en sak som alene omfatter ca. 275 sider!

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts