Skip to main content
annonser
Politikk
Formannskap 19-23, her med to varamedlemmer
Formannskap 19-23, her med to varamedlemmer
Olav Iverslien
Redaktør

I siste Formannskapsmøte var kommuneøkonomien fram mot budsjett og økonomiplan orienteringstema. Det var ingen lystig start for en nyutnevnt politikergruppe.

Skatteinngangen hittil i år var svakere enn forventet, det er et udekket behov for finansiering i neste fireårsperiode på 30-40 millioner. Det største nedtaket ser ut som skal skje innen omsorgssektoren, en sektor det ligger an til et betydelig overforbruk også dette året. Spørsmålet:» er dette mulig og greie» ble stilt av økonomifolkene på Formannskapsmøtet nå. Svaret kan bli ganske dramatisk. Gjelda i kommunen er skyhøg og selv om rentene har steget mindre og i svakere tempo enn forventet er utfordringene store. Det bel vist fram et teoretisk innsparingsbehov for å klare dette. De store tallene som da måtte kuttes innen omsorgssektoren og i hele budsjettet gir grunn til stor bekymring og varsler en beintøff prioritering i budsjettarbeidet som er nært forestående.

Foreslås de riktige kuttene?

Når kommuneledelsen bruker ordet strukturendringer kan en frykte det verste. Det var i flere år brukt i skolesaken og førte til at en kom i mål med å få lagt ned skoler slik at det ble igjen bare 3 barneskoler i bygda. Betegnelsen strukturelle grep er nå brukt i den pågående prosessen med å utforme framtidas eldreomsorg, det har nå ført til at kommunedirektøren har sluppet katta ut av sekken og foreslår å legge ned 6 plasser for demente pasienter i Vestre. I siste Formannskap brukte økonomisjefen også begrepet i forhold til videre endringer av skole- og barnehagestruktur. Det er starten på en oppmjukningsprosess og alle kan tenke seg hvilken skole eller for den del barnehage som står for hugg eller etter hvert blir nedleggingstruet igjen?

Nå må politikerne våkne og ta inn over seg hva dette egentlig handler om. Når økonomisjefen i samme orientering skriver på veggen at nedbemanning vil komme» som følge av effektivisering, bortfall av oppgaver, struktur-endringer og endrede arbeidsformer» så viser det i klartekst at kommuneadministrasjonen ikke har forstått mye av hva som er utfordringen her.

martit bh

Økonomisjef Marit Bråten Homb var vag om nedbemanning

NEI nedbemanning må komme som følge av kommunens svært dårlige økonomi og det er allerede bestilt en plan for dette fra forrige kommunestyre for snart ett år siden. Hvorfor går ikke politikerne hardere ut for å få dette konkret framlagt? Kommunen oppgir at de har 425 årsverk i sin stab fordelt på 531 personer. Hvis det er en ledelse som påstår at ingen av disse kan unnværes i trange tider så er det virkelig ille. Selvfølgelig kan det bli litt bråk med fagorganisasjoner og tillitsvalgte, men det er ingen vei utenom. Bygdalsita hadde i sitt valgprogram et forslag om at den administrative staben måtte reduseres med minst 5 årsverk hvert år i fireårsperioden. En dreven politiker hevdet da i en valgdebatt at gjorde en det var kommunen å betrakte som nedlagt og innlemmet i Lillehammer før perioden var omme. Fem årsverk pr år - under 1 prosent av arbeidsstokken! Hvis en ledelse ikke ser for seg det så må en undres over kvalifikasjonene. Store organisasjoner i trange tider har foretatt reduksjoner på 10-20 prosent og mer og virksomheten har gått videre.

pål v

Controller Pål Vorkinn stilte spøremål om nedtakene var mulig

Noe å tenke på

Hvis det er så vanskelig å fatte dette så får vi prøve å komme med noen ideer om hvordan det kan gjøres. Først og fremst ved å etterleve kommunestyrets vedtak om stillingsstopp og begrenset ansettelsesstopp. Også i det året dette skulle gjelde er det tilført flere nye stilinger på leder/stabsnivå i kommunen. Så dernest å våge å se på de administrative staber. Trenger kommunen 2 kommunalsjefer? De sitter ofte på de politiske møtene i timesvis uten særlig oppgaver, Har de mye å gjøre burde de heller fortsette med sine lederoppgaver og la kommunedirektøren ta seg av referater og supplerende informasjon under Formannskaps- og kommunestyremøtene, eventuelt bli tilkalt når det er nødvendig. Slik det fungerer nå virker det mer som en partikongress i gamle Sovjetunionen der alvorlige» stabsoffiserer» sitter og overvåker forsamlingen. I enkelte møter har vi tellet like mange fra administrasjonen som deltagerne rundt bordet, dette er ganske komisk.

Kommunen har kostet på seg en såkalt strategigruppe som i følge organisasjonskartet består av 6 personer. Denne gruppen består også av personer godt inn i pensjonsalderen og folk i aldersspennet som i offentlig sektor kan ta ut avtalefeste pensjon, AFP. Trenger vi en folkehelsekoordinator i full stilling? Hva gjøre en kvalitetskoordinator og har Gausdal nytte av en næringsrådgiver som har kontor på Lillehammer? Sistnevnte belaster budsjettet med en snau million.

Har politikerne klart for seg bemanning og utgifter ved Gausdal Legesenter? Sammenligningstall viser at denne sektoren er vesentlig dyrere i Gausdal enn i andre kommuner ( 8-10 mill) ganske enkelt for at dette er kommunalt ansatte fastleger. For et par år siden hadde vi en sak om hvordan en slik utfordring var løst i Malvik kommune nord for Trondheim. Der er det legekontorer på Hommelvik, Saksvik og Vikhamar. Legene var kommunale fastleger, utgiftene var store. De fikk vel et halvt års varsel på å omorganisere tjenesten til private drevne legepraksiser. Kommunen bisto med gunstig husleie i allerede benyttede bygg. De aller fleste legene ble med over og kommunen sparte store utgifter. Det argumenteres med for Gausdal at kommunal ansettelse har gjort at legedekningen er god. For god? Men er den stabil? Hvor mange leger har vært innom legesenteret her siden oppstarten i 2015? Og en må ikke underslå det faktum at antall listepasienter for legene ved Gausdal Legesenter er langt under tilsvarende gjennomsnittstall for fastleger i landet.

Vi fortsetter videre. Et interkommunalt landbrukskontor har 10 personer og et budsjett som belaster kommunen her med i overkant 3 millioner i året. Svært mange tjenester for brukere av dette kontoret er nå digitalisert. Det ligger antagelig et bra innsparingspotensiale ved en nedbemanning som vil bli lite mekret av næringen.

I enhetene Teknisk drift og Eiendomsforvaltning er det til sammen 38 personer på ansatt-lista. De gjør alt fra vaktmestertjenester, transportoppdrag veg- og anleggsarbeid og driftsoppfølging innen vann/avløpssektoren. Er det nødvendig at denne enheten holder seg med fagarbeidere når bygda har rikelig opp av rørleggere, tømrere og elektrikere? Dette må det sees på og vurderes om det ikke er mere hensiktsmessig å kjøpe inn tjenester ved behov. Ute på bygda ser folk denne enhetens arbeid med både vegarbeid og avløpsanlegg. Er framdrift, kostnader inkludert eget personell, og effektivitet god nok og blir prosjektene etter-regnet?  Er det naturlig at denne enheten skal kjøre rundt på småoppdrag med kanskje bygdas eldste og mest forurensende lastebiler i ei bygd der transportbransjen er en virkelig stor bransje? Teknisk sektor lever i en beskyttet verden under begrepet «selvkostområde» Det er mange som lurer på om ikke kostanden er for stor. Så kan vi som en kuriositet til slutt våge oss til å nevne kirkekontoret der det er listet opp hele 14. navn. De har et budsjett på nesten 6 millioner årlig.

De som må ta støyten

Men hva velger mann – jo omsorgsektoren og med barneskole enda engang i øyekroken. Dette er rett og slett skammelig. Nå må det lages bemanningsplaner for alle sektorer og tas en fullstendig gjennomgang av sektor for sektor av kommunens virksomhet for å redusere antall stillinger-. Sist det skjedde var i 2004/2005 det begynner å bli en stund siden. Kommunen er ikke en vernet arbeidsplass der de ansatte er sikret jobb helt uavhengig av organisasjonens totale økonomi. Det snakkes ofte om en kommunes basis oppgaver/tvungent lovpålagt. De eksempler som er vist i artikkelen berører i liten grad slike oppgaver. Men omsorgssektoren er helt og holdent et slikt område, som skole, barnehage og barnevern.

Oppsigelser er også mulig

Det råder en slags misoppfatning om at en ikke kan bruke oppsigelser innen kommunal sektor. Selvfølgelig kan man det, det kan sågar begrunnes i den økonomiske situasjonen kommunen er i. Dette finnes det rettskraftige domsavsigelser på. Starter en først med det som kan tas i avgang på naturlig vis får en fortsette med en aktiv holdning til en nedbemanning som monner opp mot kommunens økonomisk situasjon og om nødvendig permittere eller si opp ansatte. Når kommuneledelsen snakker om struktur så medfører det oftest at de river opp hele strukturen for et lokalsamfunn / ei grend eller et område i kommunen. Dette kan ikke godtas lenger. De som bor her ønsker den samfunnsstrukturen vi har både i forhold til bosetting og servicefunksjoner. Forstår ikke politikerne det burde de ikke ha stilt til valg.

De svakeste velges (alltid)

For noen år tilbake var tidligere fylkeslege i Hedmark, Torkel Bache, på et møte i Demensforeningen her. Han snakket om verdighet i eldre år og tok for seg blant annet behovet for sykehjemsplasser ved at befolkningen ble eldre og at demenssykdommen vil ramme flere og flere. Han sa i klartekst at det må bli slutt på at kommuner legger ned eller omgjør sykehjemsplasser til omsorgsboliger begrunnet med dårlig økonomi. Merk dere det politikere.

Gjøvik kommune er referert på nyhetene at de har store økonomiske utfordringer. Nyvalgt Sp- ordfører der, Torvild Sveen, uttalte at de skulle klare nedtaket i størrelsesorden 40-50 millioner, men hans melding var at skoler, barnehager og eldreomsorg ikke skulle berøres. En slik erklæring bør vi få også fra vår Sp- ordfører. Og hvis ikke kommuneledelsen forstår dette må de forklares det inngående og det må stilles et ultimatum for gjennomførelsen-

Vi er lei nå vi som bor i bygda å høre at budsjettet må tas ned og det skal ramme de svakeste av oss. Alle gikk til valg på en god eldreomsorg og alle innbyggere ønsker at det skal være det. Da må ikke de folkevalgte la seg lefle med av en ledelse som setter inn angrepet på feil plass. Eldreomsorgen i Gausdal er antagelig ikke bedre enn den bør være, at den skal bli dårligere vil ingen godta. Denne uka får kommunen tilsendt en tilsynsrapport fra Fylkesmannen etter et omfattende tilsyn i omsorgssektoren utført i mai i år. Rapporten bør være interessant lesning for samtlige folkevalgte og obligatorisk å sette seg inn i før en vedtar dramatiske nedskjæringer i denne sektoren.

Avisa har i en tid prøvd å finne ut om antall årsverk oppgitt i kommunens årsmelding er korrekt. Det er ingen lett jobb. Å få ut det korrekte tallet måned for måned bør være et krav politikerne stiller. Det viktigste å vite i dårligere økonomiske tider er hvor mange personer bedriften har «i kosten». Enhetene får rammebudsjetter, vi mistenker at de gjennom året fyller på med engasjementer og vikarer innenfor rammen. Det bør kontrolleres og helst tilbakevises.

Til slutt kan vi nevne kommunal eiendomsmasse. Flere bygninger står for salg, men ingenting skjer; skolene i Myra og Engjom, Kommunehuset i Vestre. De som har sett luksusfellen vet at første grep i en gjeldsopprydding og skakkjørt økonomi er salg av eiendeler som er omsettbare. Dette gjelder for en kommune også. Det står tomme kommunale boliger ute i bygda og bare tapte leieinntekter fra bofelleskapet i Flatavegen 6 som nå står tomt på femte året utgjør millionbeløp. Her må politikerne forlange en eiendomsoversikt og kreve at ting skjer. Kommunen trumfet også igjennom en ombygging for hjemmetjenesten i kommunehuset tidligere i år. Det skulle ikke koste mye, hvorfor har ingen bedt om sluttregnskapet?

Det er kort tid før budsjettprosessen starter. Nå må det vises politisk styring og handling. Hvis politikerne sier at omsorgssektoren skal bestå slik den er må ledelsen legge denne ballen død øyeblikkelig og starte andre prosesser. Hvis politikerne ikke mener det så er de antagelig for svake for oppgaven sin.

Hos noen er det sikkert ikke populært å skrive dette, men det beskriver den oppfatning svært mange av innbyggerne i Gausdal har og da må det tåles at det framføres. Det er å håpe at noen, helst mange, av de 23 som er valgt inn i kommunestyret også deler mye av denne oppfatningen. Herved oppfordres de til å fremme synet fra sin posisjon og opposisjon som folkevalgte. Det bør skje før det vanlige skjer at de tror at det som blir framlagt fra administrasjonen er den eneste fornuftige løsningen på problemene.

nedtak

Utfordringene er store

opskr

Oppskrift for å styre økonomien, men er det den eneste mulighet?

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts