Skip to main content
annonser
Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

 

 Dert som ble gjennomgått i dag var de seks delutredningene som er gjort for Sykehjem, Hjemmetjeneste/rehabilitering, Omsorgsboliger, Dagsenter, Bofellesskap med betjening og Flatavegn 6, Det var Ole Edgar Sveen fra kommunen som gikk gjennom dette etter en kort innledning fra kommunedirektøren.

tkutv2
Ole Edgar Sveen presenterte delutredningene

Senere i møtet ble en kortversjon, en mere lesevennlig utgave av utredningene, etterlyst og det ble lovet en slik utgave som skulle legges ut på kommunens hjemmeside så raskt som mulig.

En enda mer strippa kortversjon er at det som foreslås er å legge ned en sykehjemsavdeling for å spare mest mulig penger. Gausdal har et teoretisk innsparingsbehov på 10-14 millioner for denne sektoren sett ut i fra KOSTRA-statistikk, kommunal rapportering av nøkkeltall.

Det innføres igjen et ord som har vært mye brukt før Hel Døgns Omsorgsplasser, forkortet HDO. Det er boliger for eldre med større tilgang på hjelpepersonell ikke minst tilgang til nattevakt. For å få dette til å fungere foreslås også mere bruk av teknologi gjennom ulike varslingssystemer.

Det ble en del fokus fra medlemmene i utvalget på de eksakte kostander og det er bra. Det refereres til at en sjukehjemsplass koste ca. 1.1million pr år. Trekker en fra egenandelen, det som trekkes fra pensjonen , blir nettoutgiftene ca. 950.000. Det ble opplyst at grensa fra når det er «lønnsomt» å tilby sjukehjemsplass gikk ved 25 timer hjemmesjukepleie i uka, altså ca 3.5 time om dagen. Dette er ganske vanskelig å forstå. Vi fikk en forklaring fra kommunalsjef Landheim i november 2018 som vi regner med fortsatt gjelder.

Hjemmetjenester består av tiltakstid- den tida pleieren er direkte i kontakt med brukeren, og indirekte tid alt rundt besøkene som kjøring, rapportskriving, håndtering av medisiner mm. Tiltakstida (direkte pleietjenester) kan for enkelhets skyld sies å være ca. 50 % av den totale tida for hvert besøk ( antagelig noe mindre).

De fleste brukere i denne tjenesten får nå få timer hver, som Sveen uttrykte det; vi smører på tynt på for mange (ca.275 brukere i hjemmetjenesten) I 2018/2019 var den gjennomsnittlige tiltakstid etter vedtak 3 timer pr uke, Med den vurderingen som er gjort over blir det 6 timer totalt. For en ansatt som har 35.5 timers arbeidsuke blir dette 17% av en stilling. En sykepleiers årslønn pluss sosiale kostnader kan settes til 700.000 i full stilling. Denne 17 % tilsvarer da ca. 120.000 pr år. Det er da tallet 25 timer kommer fram ved at når det da blir totalt 50 timer pr bruker så tilsvarer dette 140% av en stilling og i underkant av 1 mill pr år. Men om dette stemmer helt i praksis er ikke godt å fastslå? Det er blant annet ikke sagt noe om bil- og kjøreutgifter i dette regnestykket og det er betydelig i en langstrakt kommune som Gausdal. Men det brukes for å anskueliggjøre hvor mange timer hjemmetjeneste en kan tildele per bruker før det nærmer seg kostanden ved en sjukehjemsplass. Det trengs nok å gå grundigere in i tallmaterialet her. Noe som også ble antydet fra komiteen. Og den totale tida det opereres med i forhold til det som er gjennomsnittlig tid brukerne får er vel aktuell kun i ekstreme tilfelle ( veldig sjuke pasienter) Det er stor forskjell fra 3 timer i uka til 3.5 timer pr. dag! Og som det også ble forsøkt regnet på ved bordet er hva pleie inne på institusjon koster pr pasient av personalkostnader.

Det som heller kanskje ikke er godt nok belyst i utredningen er at de som har omsorgsbolig i dag, med noe hjelpepersonell, har fått denne boligen tildelt for alltid enten du blir bedre eller dårligere angående både funksjonsnivå og helse. Boligene kan ikke i en håndvenning omgjøres til dette HDO begrepet uavhengig av beboernes vilje til det

. Den litt stygge forklaringen på at dette skal velges er jo at kommunen da sparer både boutgifter, mat og medisiner for denne brukergruppen. Og det er også et poeng at nesten alle de mer omfattende tjenestene er brukerrettighetsstyrt etter ganske detaljerte lovreguleringer. En kan forvente seg en del ankesaker når alt ting skal strammes inn?

Det skal spares- blir det et dårligere tilbud

Budskapet fra Sveen var ganske klart. Forå spare penger må det til en enda strengere tildelingspraksis. Han mente helsetjenesten var for «snille» eller «duller « for mye med for mange. I framtida måtte helt enkelt med mindre behov klare mere sjøl og det måtte bli en praksis som gav mere til de som trengte det mest (de sykeste) Helsetjenesten måtte bli mer effektive, springe fortere, jobbe smartere eller besøke færre. Det var nok dette de frammøtte var mest bekymret for å høre om. Det en savner i utredningene er vel også en statusrapport av hvordan tjeneste oppleves i dag? Av pårørende, brukeren sjøl og helsepersonalet. Denne hr. og fru KOSTRA finnes kanskje ikke hos oss?

Det er også en forholdsvis liten vekt lagt på den ugunstige utviklingen i antall demente som i stort antall også er hjemmeboende. Både fagforbundet med sine helsefagarbeidere og Sjukepleierforbundet lokalt har avgitt en dissens i rapportene, der de spesielt trekker fram denne pasientgruppen som bekymring for å legge ned institusjonsplasser.

Kompensasjonen, om en kan kalle det for det i utredningene, går på bedre dagtilbud for avlastning og mere fokus på rehabilitering slik at en opprettholder eller får tilbake eget funksjonsnivå.

Bred involvering

Det ble heldigvis lagt fram en plan for bred involvering av innbyggerne i denne prosessen. Forslaget var Fokusgrupper med nøytral og ikke deltagende referent der en enten med åpen eller mer styrt invitasjon opprettet grupper som kan gi innspill fra brukere, pårørende, pensjonistgrupper og frivillige.

Det blir også lagt opp til en kommentarmulighet som blir anonymisert via epost på kommunens hjemmeside i tilknytning til kortversjonene av delrapportene. Det blir møter med Rådet for eldre og personer med nedsatt funksjonsevnen ungdomsrådet og frivilligsektor på bred basis. Dette med frivillig sektor ble det en diskusjon på i utvalget. Hvor mye har en å gå på og hvordan kan dette gjøres på andre måter enn i dag?

Høringsrunder av ulike slag skal skje i mars. En tenker seg en presentasjon for kommunestyret i april og endelig behandling av dette i kommunestyret i mai. Det blir en svært viktig prosess denne våren. Men interessen fra involverte som ble vist på møtet i dag lover godt for videre saksgang om dette.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts