Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

Det er ikke så rart når politikerne i saksframlegg ikke får det de har forventet. En må nok klart skille mellom tekstdel og vedtaksdel i de ulike politiske fora. Ser en tilbake til før jul da dette med omstrukturering og nedtak av driftsbudsjettet ble diskutert og går til Formannskap da budsjettet for i år første gang ble behandlet var nok både endringsforslagene og tanken bak adskillig mer konkret enn når saken nå ble lagt fram.

Til tekstdelen (merk det) fikk Sagheim Sp enstemmig tilslutning til denne formuleringen:» Endrings og effektiviseringsarbeidet i Gausdal Kommune må konkretiseres og intensiveres. I løpet av 2022 skal organisasjonen ha spart inn nærmere 30 millioner kroner. En vesentlig del av dette må skje gjennom reduksjon i antall årsverk. Reduksjon av stillinger skal i hovedsak skje ved naturlig avgang. Det innebærer at noen arbeidsoppgaver må kuttes ut, mens andre oppgaver fordels på andre i organisasjonen. Endrings – og effektiviseringsarbeidet skal skje i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner. Det forventes at innsparingene i størst mulig grad skal omfatte administrative oppgaver og i minst mulig grad skal ramme brukerne direkte».

Dette mente formannskapet, vedtok det enstemmig og det fulgte tekstdelen til budsjettet som igjen ble vedtatt i kommunestyret i desember men på vedtaksformen ble adskillig mindre forpliktende enn meningen bak. Vedtaket slutter med teksten: «En skisse for mulige innsparinger legges fram for kommunestyret innen 1. juni 2019». Det var dette som ble behandlet i formannskapet nå og det ble etterlyst mere konkrete innsparingsforslag. Det hadde ikke administrasjonen greid å nedfelle i saken som mest var en oppramsing og beskrivelse av pågående prosesser. Når det gjelder endringer i lederstruktur/administrasjon står det i saksutredningen at lederstrukturen endres når det anses hensiktsmessig. ( når adm  mener det). Det er gjort to endringer i år ved at skole- og barnehage nå er samlet i en enhet med en nytilsatt enhetsleder. Denne nye stillingen ble formannskapet overrumplet med i gode begrunnelser og med beskjed om at det ikke ville overskride budsjettet.

Så er det foretatt en deling av enhetene Habilitering ( rus psykiatri) og rehabilitering ( av somatisk syke) som nå er lagt sammen med legetjenester.  Ingen av disse endringene har tatt ned kostandene, tvert i mot.

Så sitter politikerne der da og synes ikke de har fått det de bad om og er som journalisten ganske frustrerte. Rådmannen sier at vi klarer ikke å være mer konkrete på dette. Men summen av det vi beskriver kan føre til nedbemanning, på sikt. Politikerne, mest representert ved  fra Musdalslien Sp og Østensen Ap, gav tydelig uttrykk for at de hadde andre forventninger og at saken var for lite konkret.  Rådmannen forklarer at handlingsrommet er lite og viser til bemanningsnormer både i barnehager og i skoleverket, og kan  opplyse om at flere assistenter i skolene nå er overtallige. Så rettes fokuset mot neste sak og nedtak i omsorgssektoren, en ny omfattende utredning, bare fram til 2022 betyr det 13.5 millioner mindre til i denne sektoren. Tallene er tatt fra langtidsbudsjettet som også er vedtatt.

Politikerne sier at de må tettere på budsjettprosessen til høsten. Det henvises til et dialogseminar i august som for mange av de sittende politikere blir siste møte som folkevalgte. Saken sendes videre framover i tid.

Men det snakkes ikke om det som ikke er lovpålagt. Det snakkes ikke om en svært dyr legetjeneste, om teknisk etat/drift som vernes under begrepet selvkost. Men det er en sektor som i stor grad er bruk av tjenester (vaktmester, vedlikeholds-personale mm) og drift som kanskje kunne vært organisert i et interkommunalt Vann-og avløpsselskap slik mange kommuner gjør? Det snakkes ikke om utgifter til kirke, kultur og idrett alt sammen hyggelige tjenester , men er de viktigere enn eldreomsorgen? Og er de strengt lovpålagte? Trenger en et eget tildelingskontor? Det snakkes aldri om organiseringen av den administrative ledelsen av kommunen er moden for en ekstern gjennomgang og hvilke planer det kan være for en nedbemanning på toppen av pyramiden. Følges det opp at folk slutter ved oppnådd pensjonsalder og om det er strengt tatt nødvendig med så store staber? Disse spøsrmålene blir aldri stilt.

I økonomirapporten for første tertial som også ble behandlet i møtet viser planområde omsorgstjenester at det ligger an til et merforbruk i størrelsesorden 3-3.5 millioner. Halvparten av disse overskridelsene kommer fra institusjons- og hjemmetjeneste. Og framover skal det spares titalls millioner. Dette rimer ikke.

Politikerne «drukner«  i papirer og rapporter og føler seg antagelig maktesløse. I denne saken sendes stafettpinnen videre til kommunestyret neste uke og dialogseminar til høsten. Det er sannelig ikke greit å få oversikten her.

Helse og omsorg

Det var et «kunnskapsgrunnlag» som var til behandling i Formannskapet nå. Dokumentet er på 47 sider og beskriver alt vi har av tjenester på denne sektoren, hvor mange som jobber der og hva det koster. Dokumentet støtter seg på langtidsbudsjettet for fireårsperioden eller Strategiplanen som det også heter.

I langtidsbudsjettet er politikerne «lurt» til å vedta kraftige og antagelig helt urealistiske nedskjæringer innen omsorgssektoren. Nå er det kommunevalg og de som skal velges inn må  konfronteres med om de virkelig mener dette. De første to årenes nedskjæringer på denne sektoren, 13.5 mill, betyr 30 årsverk mindre. Går en videre i fireårsperioden kan tallet nesten bli doblet.

Dette er det veldig vanskelig å skjønne kan være  forsvarlig. Vi har før kommentert i dokumentet at det påstås at de gamle bor for lang tid på institusjon her i Gausdal ( ett år mer enn landsgjennomsnittet) De er med andre ord ikke syke nok før de får plass. Er dette en riktig oppfatning av virkeligheten, sett fra  pasienter og pårørende? Saken blir av rådmannen beskrevet som en stor og spennende prosess. Jeg vil heller kalle det en skremmende prosess.

Hvorfor ikke si det som det er?

Det må det være lov å kreve? Det kommer fra rådmannen i små bruddstykker når hun blir presset på løsninger i eksempler som: Er det kommunens oppgave å sørge for trygghet for de gamle, eller må den enkelte ordne det sjøl eventuelt ved å kjøpe seg en lettstelt leilighet sentralt beliggende» «Kan pleieplasser omdisponeres» «Kan vi legge ned sykehjemsplasser «( som vi har mange av) « Skal vi klare oss med ett sykehjem?» «De som bor i omsorgsboligene våre er forholdsvis friske»( underforstått de burde ikke bo der)  «Vi må avklare forventninger hos brukere og pårørende».  «Vi må gjøre noe med arbeidsturnus» .

Det alle disse brudstykker betyr i klar tale er nok heller: Skal vi klare nedskjæringene som politikerne har vedtatt må vi legge ned et sykehjem og bruke de omsorgsboligene vi har delvis som boliger med heldøgns tilsyn. I klar tale betyr det antagelig sykehjemmet i Forset. Fjernes det ryker også institusjonskjøkkenet og enda mere kan spares. Lokalene har allerede blitt fraflyttet av legekontorer og hjemmesykepleien. Det er kanskje et mønster og en plan her?  Med mange færre institusjonsplasser må de som ikke får plass klare seg sjøl. Bo hjemme, få mere hjemmesykepleie for å kunne bli boende der og kanskje få et siste år eller to med en svært redusert helsetilstand på de svært begrenset antall sykehjemsplasser som da blir til rådighet.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts