Skip to main content
annonser
Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

Næringsfondet i Gausdal utgjør en kapital på ca. 20 millioner og gir en avkastning på ca 1.8 mill pr år, grunnet dårlig renteavkastning er disponible midler til fordeling for 2018 1.740 mill kroner.

Det har utviklet seg en noe spesiell praksis med disse fondsmidlene i Gausdal som år for år avtegner at størsteparten av fondsmidlene er forhåndsdisponert i budsjettet. For 2018 utgjør det 1.236 mill kroner slik at gjenværende til støtte fra fondet er ca. 500 000. Denne forhåndsdisponeringen må en kunne si at i stor grad går til ordinære driftsoppgaver. Fra lista kan en nevne Turistinformasjon, Regional næringsenhet og Skeikampen Pluss som til sammen forsyner seg med ca. 900 000.

I fortsettelsen er det viktig å ha med seg at kommunens nåværende næringsfond er et sammenslått fond av tidligere Landbruksfond og Næringsfond. Begge deler konsesjonskraft penger. I saken om tilskudd til landbruk som gikk i kommunestyret før jul ble det konstatert at midler fra Næringsfondet de siste årene IKKE har gått til tradisjonelt landbruk, kanskje så vidt til tilgrensede næringer sammen med landbruk. Er dette riktig? Og er det riktig at slike fondsmidler skal gå til mere eller mindre faste driftsutgifter som burde vært egne budsjettposter? For andre fond er det et prinsipp at slike midler ikke skal disponeres til drift men brukes til konkrete investeringer eller nysatsinger.

Det var bare Senterpartiets representant Eystein Forseth som fremmet forslag om at Næringsfondet skulle innrettes mere mot landbruksformål da saken var i kommunestyret. Han fikk bare 6 stemmer for det forslaget. Ikke alle i Sp stemte for det heller.

Saksutredningen som da var svært ordrik henger seg veldig opp i kjøp av mjølkekvoter som er en ganske innfløkt børsvirksomhet opp mot en fastsatt dato om høsten. Saksbehandler har ikke umaket seg med å se hva andre kommuner i nærområdet har av slike midler og hvordan det disponeres. Det har lokalavisa gjort og det viser seg at Gausdal med å vedta at gjeldende praksis videreføres( altså at landbruket ikke få vesentlig støtte fra Næringsfond) med dette plasserer seg på en klar jumboplass i Gudbrandsdalen.

Nord Fron har eget landbruksfond stort 500 000 med støtte til nydyrking, oppstart av bruk som har vært ute av drift, generasjonsskifte, setring og kvotekjøp. En kan få 30% av kostnadsoverslaget begrenset oppad til 40.000 pr søker. Det er mange søkere og denne ordningen blir av næringa betraktet som et godt håndslag for videre satsing. Fronskommunene har noenlunde samme ordning og gir støtte til de før nevnte tiltak pluss rydding av innmarksbeite. Maksbeløp varierer , ofte 20.000. Lesja har et eget landbruksfond på 350.000 som brukes opp mot søknader om nydyrking, investering i vatningsanlegg, livdyrkjøp ved oppstart og kvotekjøp. Og slik kunne vi fortsette nordover Gudbrandsdalen.

Derfor spørsmålet om kommunen er for lite landbruksvennlig? Landbruket er tross alt av de største næringene i bygda. I regionale planer og festtaler ellers omtales viktigheten av denne næringa, men det følger lite generell økonomisk investeringsstøtte med de store ordene. Det ble argumentert med at å åpne opp mer generelt for landbruket kunne føre til mange søknader og tilsvarende mindre til andre næringer. Det er vanskelig å se problemene med å støtte aktivt en stor næring i bygda. Hvis fondet oppjusteres med de rene driftskostnader som i år spiser opp ca.2/3 av fondsmidlene ville det være rikelig igjen til alle. Retningslinjene for fondet revideres med jevne mellomrom. Så vidt det ble opplyst er de ikke revidert for inneværende valgperiode. Dette burde flere partier være interessert i å gjøre noe med og det bør absolutt være en sak for landbrukets organisasjoner i Gausdal. Ved behandling nå i Formannskapet kunne en vel og forvente en anmerkning i denne retningen , særlig fra Senterpartiets representanter? Om midlene som kan ytes til den enkelte gardbruker ikke er så store så kan 30-40.000 også være et godt tilskudd og ikke minst et viktig signal og sende til primærnæringen i bygda. Det er penger nok her hvis en er villig til å prioritere på en annen måte. Det ser ikke ut til at kommunens næringsansvarlige i administrasjonen eller flertallet av politikerne har så stor vilje til det. Da må kanskje noen hjelpe dem på glid?

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts