Politikk
Olav Iverslien
Redaktør

Alle valg er spennende høstens oppgjør mellom partiene ved kommunevalget her i Gausdal er i så måte ikke noe unntak. Skjønt partipolitikk- hvor er det egentlig blitt av den? Det må vel sies å være en sensasjon at de to ordinære borgerlige partiene, Fremskrittspartiet og Høyre denne gang har funnet tonen med Venstre og til overmål latt det partiet få førstekandidaten på det de kaller en tverrpolitisk liste? Det inspirerte vår gode avistegner til illustrasjonen her og tittelen: En politisk kameleon. For de uinnvidde skal vi repetere at kameleonen er et krypdyr som er kjent for å skifte farge etter omgivelsene og begrepet brukes også om folk som lett skifter mening, Dyret har videre to uavhengige øyne og fanger sitt bytte med en karakteristisk lang tunge.

Styrkeforholdet glemt

Hva som har vært utløsende for denne merkelige konstellasjonen er ikke godt å si? Kanskje det var forhandlingene på Jeløya i fjor høst da Venstre kom i regjeringsposisjon i rikspolitikken? Uansett kan dette samarbeidet godt ende i tragedie både på rikspolitisk plan og i lokalpolitikken her i Gausdal.

Ser en på de siste valgene så fikk Venstre ved kommunevalget i 2015 116 stemmer, mens Felleslista da mellom Frp og H fikk 213 stemmer. Så den mye omtalte «kjøttvekta«  spiller tydeligvis ingen rolle lenger? Ved Stortingsvalget i 2017 fikk Frp 352 stemmer her i Gausdal og Høyre 339 stemmer. Venstre fikk da støtte av kun 55 velgere. Med en oppslutning på landsbasis nede på ett-tallet behøver en ikke være vis for å finne ut at Venstre, med store motsetninger til partiets både distriktspolitikk og rovdyrpolitikk, ikke har store velgerskaren i en kommune som Gausdal. Det gjenspeiler nok også medlemsoppslutningen til lokallaget av partiet. Dette skjønte nok den politiske ringreven Olav Olstad tegninga av og da var det naturlig å gå ut på frierferd igjen til andre partier. Frp og H er også partier som lokalt sliter stort med rekruttering og oppslutning. Men hvis en skal snakke partipolitikk, er det vel ikke mange likhetspunkter og finne mellom Frp/H og V? Venstre er definert som et sosialt-liberalt parti. Merk forstavelsen. Frp og Høyre er også liberalister, men tradisjonelt ikke med sosialt eller sosialistisk preg.

Hvor er så likhetspunktene? De tre kan kanskje finne tonen i sentraliseringsreformer og sammenslåinger? Alle tre flagget ved siste valg behov for og støtte til en kommunereform. Når det gjelder skatte- og avgiftspolitikk er det vanskelig å se noen likheter. Næringsliv og gründere er de nok enige om er viktig, men hvilke politiske grupperinger er uenig i det?

En politisk ringrev

Olav Olstad har lang erfaring fra det politiske liv i Gausdal, og han trives med å sitte «ved bordet» i ulike fora og styrer. Han har vel også god tid til det som 62 åring uten mange andre fatse arbeidsoppdrag? Han var ordfører i 6 år fra 2001—2007, rykket opp som det midt i valgperioden da Inger Enger gikk til Stortinget. Han ble gjenvalgt ved personlig ordførervalg i 2003, i perioden 2007-2011 var han ikke innvalgt i kommunestyret men etter overgang til Venstre med brask og bram før valget i 2011 ble han innvalgt sammen med Jan Toft. Siste perioden 2015-2019 har han vært alene som representant for Venstre i kommunestyret. Han har hatt rollen som både Fjellstyreformann og leder av Nasjonalparkstyret for Langsua Nasjonalpark. Nå er han altså tverrpolitisk førstekandidat.

Denne sammenslutningen går til valg på at det trengs endringsvilje og gjennomføringskraft i Gausdalspolitikken. Om Olstad er rette mann til å fronte det er jeg usikker på? Etter å ha fulgt kommunestyret i flere tiår kan jeg skrive under på at jeg ikke har oppfattet Olstad som annet enn administrasjonens fremste støttespiller i de ulike roller og partitilknytninger han har hatt. Han har gått inn for alle skatteøkninger og støttet de fleste framlegg som administrasjonen har lagt fram samt vært deres beste støttespiller med uforbeholden ros hele vegen. Men hvis endringen består i å følge administrasjonen i tykt og tynt er han så absolutt rette mann. Om velgerne bryr seg om partipolitisk integritet vil nå først vise seg på valgdagen, men det er ingen tvil om at de to andre partiene som er med på dette står i stor fare for å undergrave sin egen eksistens i Gausdalspolitikken, eller rett og slett begå politisk selvmord.

Mandater og koalisjoner

Det snakkes i pressemeldingen fra den nye felleslista om blokkdannelse som skal sikre innflytelse i politikken. De to store blokkene i Gausdal er Sp og Ap. Bygdalista har i perioder vært oppe og «forstyrret» denne maktbalansen betydelig siden de kom inn i politikken i 1995.De har hatt varaordføreren i to perioder, 95-99 og 99-03. Så sent som i 2007-2011 hadde de 6 representanter i kommunestyret.

Ser en på de to siste avholdte valgene så fikk Sp 7 mandater og Ap 10 ved kommunevalget i 2015. Ved stortingsvalget 2015 nærmet de to partiene seg betydelig da Sp fikk 1248 stemmer og Ap 1316. Med dagens kommunestyre-antall som er 23 medlemmer så er 12 mandater flertall. At det skjer at noen av de to store ( Ap/Sp) får rent flertall alene er ganske usannsynlig. At de blir noenlunde jevnbyrdige er ikke så uventet, og da med til sammen 17-18 eller 19 stemmer, 9-10 hver. Skal en av de store få ordføreren må det til en «støttegruppe» for å få det til og få enighet om budsjett og andre større saker. I denne perioden har Sp vært det for Ap og de to partiene har hatt 17 mandater bak seg. I og med at Sp nå stiller egen ordførerkandidat ved Anette Musdalslien er det vel ikke så sannsynlig at Sp søker støtte hos Ap framover?  Ap gir nok heller ikke bort ordførervervet hvis de fortsatt er det største partiet. Da kommer «jokerne» inn og det blir bruk for gode «kortspillere». Og hvor store blir så disse jokerne?  Det er 5-6 mandater igjen å dele på. Bygdalista har i sine beste valg vært oppe i 6 mandater. Felleslista Frp/H med 3 som beste. Og da er spørsmålet om hvor mange velgere den nye tverrpolitiske alliansen kan friste og hvem vil de igjen støtte som ordførerkandidat /ordførerparti?  Og neste spørsmål blir hvem vil Bygdalista støtte for det samme? Ingenting er avgjort før valgdagen. Men hvis det skulle gå dårlig med den nye koalisjonen og de får inn bare en representant så kan Olav Olstad koste på seg et bredt smil. Da er han vinneren og hans eget tidligere parti Venstre pluss partier med lang historie i Gausdal, Fremskrittspartiet og Høyre er radert ut av lokalpolitikken.

Valgdeltakelsen er problemet

Ved siste kommunevalg i Gausdal var valgdeltagelsen helt nede på 55.2 % her i Gausdal og det til tross for at det da også var anledning for 16- og 17 åringer å avgi stemme. Ved siste Stortingsvalg var valgdeltagelsen på 76,7 % og en må spørre seg hvorfor de rundt 800 som går til urnene ved et stortingsvalg ikke finner det for godt å avgi stemme ved kommunevalget? Det er i underkant av 5000 stemmeberettigede her i kommunen. Utfordringen for alle partier er å få flere av «sofavelgerne» til å gå til valgurnene i høst!

Som vi innledet med – alle valg er spennende, årets valg skjer 9.september og blir også det. Selv om det er litt tidlig enda så får en ønske godt valg og ikke minst god valgkamp der nye kamerater svelger kameler og nå står på felles valgkampstand.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts