Skip to main content
annonser
Politikk
Siste møte for sittende Formannskap
Siste møte for sittende Formannskap
Olav Iverslien
Redaktør

Gausdal kommune er en stor organisasjon. Det arbeider 531 personer der fordelt på 425 årsverk. Kommunen håndterer et budsjett på ca.500 millioner i året. Men gjelda er skyhøg og utfordringene står i kø på den økonomiske fronten.

Det kunne både økonomisjef Marit Bråten Homb og Controller Pål Vorkinn fortelle i klare tall og kommentarer ved starten av Formannskapsmøtet i dag.

Omleggingen av eiendomsskatten medfører store inntektstap, Økonomisjefen holder fast ved at alle takster må reduseres med 30% selv om takstnivået her i Gausdal allerede ligger de foreskrevne 30 % under salgsverdien av hytter og boliger. Dette sammen med at promillesatsen skal reduseres fra nå 6.1 promille til 5 promille alt neste år og mest sannsynlig ned til 4 promille i 2021 samtidig som at skatten på verker og bruk skal bort i samme toårsperioden medfører et inntektstap på 17 millioner for neste år som øker til nesten 22 millioner i 2021. Legger en dette tii de årlige finansieringsbehov som alerede ligger inne i langtidsbudsjettet blir underdekningen for å få et budsjett i balanse 30 millioner i 2020 og nesten 43 millioner i 2022.

martit bh

Økonomisjefen orienterte om en svært krevende kommuneøkonomi

Ikke rart at overskriften på en av Vorkinn sine foiler var: «Er det mulig å få til så store nedtak ?». Han viste det i en oversikt over demografien, eller befolkningsutviklingen her i bygda. Den sier færre barn /unge i den alder som krever barnehage og grunnskole. Flere eldre over 67 år og mange flere sett over en 10 års periode. Samtidig færre yrkesaktive bak hver innbygger. Utgiftene øker altså og kommunens inntekter minker.pål v

Controller Pål Vorkinn supplerte med dystre økonomiske utfordringer

Ja og hvordan er det mulig? Det snakkes vagt om at det må til strukturendringer. På kommunespråket betyr det at det må legges ned tjenestetilbud. Færre institusjonsplasser, mer hjemmebasert omsorg er nevn.t Færre barnehageavdelinger grunnet færre barn og mere satsing på interkommunalt samarbeid der det kan gi innsparinger snakkes det også om.

Men tilbake til begrepet strukturendring som de nyvalgte politikerne nok får smake mye på. Hvorfor ikke slippe katta ut av sekken og si ting med rene ord? De ordene er: Vi kan fortsatt greie oss med en barneskole mindre hvis vi fyller helt opp på Fjerdum og eventuelt setter opp en brakkerigg på Follebu. Vi kan legge ned peleinstitusjonen i Forset. Da ryker også kjøkkenet og vi sparer kanskje litt på det. Hvor pasienten skal være jo de aller svakeste forlegges i bofelleskapene og de andre sendes hjem. Brutale framtidsutsikter, men de blir snart helt reelle. Har vi for mange lokaler er så langt kommuneadministrasjonen vil gå i sine svake antydninger. Men det var jo ikke akkurat dette de politiske partiene gikk til valg på?

Det ble nevnt at helsetjenesten er for dyre i Gausdal, legesenter med kommunalt ansatte leger. Det sikrer god legedekning men koster veldig mye. Alle sektorer må ta nedtak ble formidlet, ostehøvelen nok en gang. Det er ikke nevnt teknisk sektor med aktiviteten på Driftsstasjoen, heller ikke stadig økende kirkebudsjett og et godt bemannet landbrukskontor. Helse og omsorg er største sektor rent utgiftsmessig. Det ser ut som at denne sektoren også skal måtte ta de største nedskjæringene? Og synes noen virkelig at denne tjenesten er alt for bra i dag?

Og det som det overhode ikke snakkes om er NEDBEMANNING. På tross av at det for snart et år siden ble gitt klare instrukser om at rådmannen måtte komme opp med en plan for dette senest i juni. Det finnes ikke noen slik plan. Innspillet ble initiert av Senterpartiet med støtte fra hele kommunestyret og også med en presisering på at det skulle være å betrakte som en ansettelsesstopp. Senterpartiet blir vel nå et styringsparti? Er det noe tegn på at de vil ta tak i dette viktigste og eneste tiltaket som kan ha noen virkning på en skakkjørt kommuneøkonomi? Eller tas debatten om kommunesammenslåing opp igjen som et forsøk på å redde situasjonen? Da blir det vel i tilfelle og se til bykommunen Lillehammer som har enda større økonomiske problemer?

I en organisasjon der 2/3 av budsjettet går til lønn så behøver en ikke være særlig bevandret i økonomi for å skjønne at det eneste som hjelper er å redusere denne utgiftsposten og klare seg med færre ansatte. Det kommer snart et nytt politisk lag på banen. Det gjenstår på se om de vil ta tak i kjernen i problemet for Gausdal og gjøre noe med det?

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts