Skip to main content
annonser
Politikk
Kommunen får aldri nok penger
Kommunen får aldri nok penger
Olav Iverslien
Redaktør

Så kan en spørre seg om det noen gang blir nok til denne sektoren? En sektor som etter mitt syn er dårlig til å sette tæring etter næring. Det betyr etter ordboka å tilpasse forbruket etter sine inntekter.

Det er imidlertid en øvelse som både private og hele Norges næringsliv har gjennomgått de siste to månedene. Men gjør en det i kommunal sektor? Kommunenes Sentralforbund var tidlig ute å meldte at permitteringer ikke var en aktuell problemstilling for kommune-Norge. Hvorfor det ikke var det var ikke særlig detaljert begrunnet.

I disse tider da alle funksjonærer mer eller mindre sitter på hjemmekontor, ekspedisjonen i kommunehusene er stengt og all service-messig direkte kontakt med publikum er mer eller mindre avlyst så må en vel ha lov til å tenke tanken på at en del ansatte også i kommunene har litt mindre å gjøre?

Da tenker jeg ikke på helsesektoren, skole og barnehage som nok er tilført ekstra oppgaver grunnet virusepidemien. Men det er naturlig å tenke på landbrukskontor, annen næringsrådgivning, deler av teknisk sektor /eiendom og drift samt de som jobber i det som kalles strategisk gruppe som sikkert nå må legge noe av sin evindelige møtevirksomhet og utredninger av uendelige plan- og strategidokumenter litt på vent?

Men samfunnet fungerer da noenlunde uten denne produksjonen. Det ligger gamle planer i skuffene som sikkert ligger trygt. Kanskje behøver vi ikke alle disse strategiske dokumentene men heller en ledelse som driver stram økonomistyring? Det betyr i krisetider å vurdere nærmest fra dag til dag om staben er tilpasset virksomheten.

Det er ikke lett å skjønne at kommunalt ansatte skal være 100% vernet fra midlertidige permitteringer når virksomheten stopper opp eller settes på vent. Men det er ikke tema og ingen politikere våger å reise spørsmålet. Dette på tross av at permitteringsreglene nå er tilpasset den vanskelige hverdagen i arbeidslivet. De våger heller ikke å ta opp spørsmålet om hvordan kommunen i en nedbemanningssituasjon freidig kan lyse ut to faste stillinger med ganske ordinære arbeidsoppgaver. Det finnes sikkert et dokument som viser at dette har vært behandlet i det som kalles omstillingsutvalget. De har nok konkludert med at utlysning av vaktmester og driftsoperatør er tvingende nødvendig. Men det harmonerer i hvert fall ikke med kravet om nedtak i antall stillinger som kommuneledelsen er pålagt av kommunestyret.

Eneste farbar veg i slike saker må være at kommunestyret vedtar fullstendig stillingsstopp ut dette året og at de eller Formannskapet skal forelegges A LLE ny-utlysninger før de annonseres.

Permitteringer kan nok også lovlig brukes i kommunesektoren. Bedriftsledere som står i disse vurderingene hver dag i forhold til sine ansatte for å til et positivt resultat dette spesielle driftsåret kan nok vanskelig skjønne at offentlig sektor helt skal være fritatt for slike vurderinger. For dem gjelde dette bedriftens være eller ikke, konkurs eller fortsatt levedyktighet. Og for kommunen betyr det at bedrifter går over ende tapte skatteinntekter.

Oppsigelser er også noe næringslivet må vurdere løpende når situasjonen blir vanskelig. En må minne om at også i kommunesektoren er dårlig økonomi lovlig oppsigelsesgrunn hvis det gjøres på korrekt måte.

Men alle disse tanker elle råd faller selvfølgelig på stengrunn. Dette gjelder ikke offentlig sektor. Der ropes bare på mere penger fra en annen offentlig etat- Staten.

Olav Iverslien
Olav Iverslien