Skip to main content
annonser
Politikk
Bofelleskapet i Flatavegen 6(til venstre) en budsjett-taper som er strøket ut tross gjeldende vedtak om det motsatte
Bofelleskapet i Flatavegen 6(til venstre) en budsjett-taper som er strøket ut tross gjeldende vedtak om det motsatte
Olav Iverslien
Redaktør

Det kalles strategiplan fordi det er framskrevet økonomibudsjettet for kommende år og for hele fireårsperioden til 2024. Det er virkelig et omfattende dokument, hele 125 tettskrevne sider, og på de 5 dagene Formannskapet har fram til neste tirsdag morgen blir bare dette dokumentet 25-30 sider om dagen pluss noen hundre sider til på de andre sakene i samme møte. Det virker ganske uforsvarlig.

Hva står det så i dette dokumentet? Det er vel en farlig øvelse å innlate seg på en kortversjon så lenge de som burde gjort det (kommuneadministrasjonen) ikke har laget noe slik? Men noen hovedpunkter kan en nå trekke fram. Det er et budsjett på hele 559 millioner kroner. Anskueliggjort på antall arbeidsdager betyr det at kommunen forbruker ca. 2.5 millioner pr arbeidsdag. Det omfatter i underkant 420 årsverk som deles på 515 ansatte. Kommunedirektøren sier freidig i sin omtale på kommunens hjemmeside at disse årsverkene trengs for å utføre kommunens arbeidsoppgaver. Så da er det ferdig diskutert og komplett låst for enhver praktisk nedbemanningsøvelse når det gjelder personell. Ganske bemerkelsesverdig i en organisasjon som styrer mot underskudd og der 2/3 av utgiftene går til lønn?

Det er å håpe at nettopp denne vinklingen blir noe det nye Formannskapet griper fatt i. Selvfølgelig går det an å redusere antall ansatte i en så stor organisasjon. Men viljen er tydeligvis ikke der? Det tas utgangspunkt i at de store sektorene som helse, omsorg og skole må ta tilsvarende store nedtak og det går ikke først og fremst på årsverk. Det er etter ostehøvel-prinsippet og så krydres det med noen nedleggelser iblandet kuttene på planområdene. De store planområder får tilsvarende store kutt. Tiden er overmoden for å se på om denne gjentatte øvelsen er gangbar lenger? Vi har før tatt til orde for bemanningsplaner og streng styring av lønnsutgiftene, men her fortsetter man med rammebudsjettering inn mot at styring av kommunens økonomi skal overtas Fylkesmannen fordi en regner med å måtte bli det en kaller en Robek-kommune. Det har Gausdal kommune aldri vært før, og det er ganske enestående at både kommunedirektør og ordfører alt før behandlingen av budsjettet starter varsler dette som en løsning på problemene. Det virker ikke som om det føles så bekymringsfullt?

Noen budsjettbiter

Det foreslås at 6 plasser på Forsettunet skal nedlegges. Det skal gi en innsparing på 3.8 millioner slås det bastant fast. Vi har prøvd å få konkrete tall for de påståtte «ledige» plassene som går på både antall plasser og hvor lang tid de har vært ledige og på hvilken institusjon. Det har vi ikke fått enda, men det bør være sentralt for de politikere som skal behandle denne saken også. Og det bør sammenholdes med Tildelingskontorets virksomhet og antall avslag som er gitt i samme periode. De medieoppslag som har vært dette året har ikke akkurat gitt inntrykk av at det er mange ledige plasser i institusjon her i kommunen.

Kommunens driftsutgifter ( mest lønn antar vi ) øker med 11.7 millioner neste år. Det gir en underdekning på nærmere 40 millioner og når alle disposisjonsfond tømmes i 2020 er det et fortsatt et udekket underskudd på 17 millioner i 2020. Underskuddet eller overforbruket fortsetter i 2021 og 2022 og vil på denne måte gjøre at vi blir en Robek – kommune hvis ingen gjør noe annet enn det som er foreslått fra administrasjonen.

Skole/barnehage

Det er fortsatt tatt inn i langtidsbudsjettet at barneskolen i Forset skal legges ned og elevene flyttes til Fjerdum. Dette på tross av klar beskjed fra Melbø, Frp om at dette forslaget IKKE ville få politisk flertall. Det foreslås også å legge ned en avdeling på Kornhaug barnehage og det er samtidig med at en legger ut nye boligtomter for barnefamilier i Heggenfeltget som nærmeste nabo til barnehagen.

Eiendomsskatten

Det er den store stygge ulven og det skrikes på at kommunen ikke ser ut til å få kompensasjon for bortfallet av disse inntektene over Statsbudsjettet. Har ikke kommuneledelsen fått med seg at intensjonen med omleggingen og reduksjon av makssats for denne skatten var at det skulle bli mindre eiendomsskatt for innbyggerne i landet. Gausdal kommune har gjort en stygg feil ved at de ikke kan dokumentere i vedtaksform at beregningsgrunnlaget for skatten her allerede ligger de nødvendige 30 % under salgsverdien for boliger som nå er et krav. Den ligger 40 % under i Gausdal pr nå. Så tør de ikke ta sjansen på at det ikke blir krav om å gå ytterligere ned 30% fra dagens beregningsgrunnlag. Derfor vil de taksere på nytt og mener de kommer inn under en unntaksbestemmelse i loven når de skifter til Ligningsverdi for boliger. Hytter /fritidsboliger og hus på gardsbruk er det ikke anledning til å bruke ligningstakst for verdsetting. Dette utgjør 2/3 av boligmassen her i Gausdal. De må da omtakseres til en kostnad av 2.5 millioner. Det kan være verdt å gå enda en runde på det juridiske her og se om kommunen kan påberope seg en slik rutine når uføret skyldes deres egen formelle feilvurdering?

Slik ser hovedtrekkene ut. Det er vanskelig å se noen nye signaler om tilpasning til virkeligheten og en redusert lønnskostnad ved naturlig og tvungent reduksjon av antall ansatte. Dette blir nærmest umulig å ta opp å gå videre med mot en kommuneledelse som plent nekter å tenke i de baner. Det står mye om begrepet» styrkebasert ledelse « i budsjettdokumentet. Det synes ikke å være mye tvil om hvem som har styrken og bruker den til å lede Gausdal , den virker ikke å være demokratisk og politikerstyrt.

Olav Iverslien
Olav Iverslien