Skip to main content
annonser
Næringsliv
Olav Iverslien
Redaktør

Karsten Sønstevoldhaugen ( 62) har kjørt dyr til slakteriet siden i 1980. Han tok over etter faren Karl I 1992 og nå er sønnen Espen klar til å ta over kjøring videre. Nesten 40 år i bransjen gir mye erfaring og rutine. Karsten er kjent på alle gardene her i Gausdal og har hatt kontakt med både to og tre generasjoner gardbruker her i bygda.

Flere bruk og mindre biler

På åttitallet var det mange flere gardsbruk med dyr på enn det er i dag. Det var ku, sau og gris på de fleste små og store bruk i Gausdal. Gardsvegene hadde og en helt annen standard, men bilene var også mindre. Faren tok over etter dyretransportør Johan Johansen i Follebu. Han hadde kjørt med en Ford Thames og senere ble det en Dodge lastebil. Det var plass til 8 storfe på bilen og dyrene sto bundet med en delevegg midt på planet. Dagens biler har to plan og kan ta 15 storfe, 150 sau eller 100 gris når de er fullastet.  Gardsvegene kom seg nok mye når tankbilene begynte å hente melka sier Karsten, men han har sjøl vært med på å leie slaktedyr ned til vegen på bratte gardsveger. Det kunne gå bra om vinteren med gode brøytekanter men kunne ofte være mer utfordrende på vårsida med store våryre okser. De kunne bruke å binde dem til en traktor som hjelp også for å klare håndteringa.

Har du hatt noen uhell? Nei det har gått veldig bra, sjølsagt noen skrubb og harde dult i kroppen fra tid til annen men ikke noe alvorlig. Hva må til for å handtere så mange dyr i alle slags fjøs og utlastinger?  Det går nå en god del på erfaring sier Karsten. Jeg har lært å passe meg. I dag står dyrene lause i binger på bilen og når vi får leid den opp lemmen går det oftest greit å få dem videre i de rommene de skal stå. Så må en være rolig, i dette yrket kommer en ingen veg med å stresse seg opp. Å være kjent på garden og med forholdene er sjølsagt også en stor fordel. Dette er et yrke der erfaring teller mye. Stort sett er forholdene blitt bedre og bedre og som transportør har vi strengt tatt ikke noe ansvar for dyrene før de er på lemmen på bilen. De som kjenner Karsten vet at det er et tøyelig begrep og at han trør til med hjelp der det trengs. Han er en sterk og røslig kar og det er heller ingen ulempe med håndtering av store dyr. Har du fått noen «yrkesskade» av dette? Litt vondt i armene er det nok etter all håndteringa, men ikke noe som hemmer meg vesentlig i utførelse av jobben svarer han.

Å transporter levende dyr har et strengt regelverk som håndteres blant annet av Mattilsynet. Dyrene blir kontrollert ved avlessing på slakteriet og det skal ikke transporeteses dyr som av en eller annen grunn ikke er transportdyktig. Det er også krav om egnet opplessingsplass eller lesse-rampe på fjøsene. Det som undre Karsten litt er at dette ikke ser ut til å planlegges inn der det bygges nye fjøs heller. I eldre bygninger må en være litt fleksibel og finne fram til brukbare praktiske løsninger. Det blir en felles forståelse med gardbrukeren for å få til ting til alles beste.

En ny tid

Ja det er blitt mange store nye fjøs rundt omkring, sier Karsten. Gardbrukeren er en travel person og en må få til et samarbeid som passer begge parter. Nå legger vi opp kjøreruta for ei uke om gangen og ringer rundt på søndag kveld. Da får vi tilpasset det slik at folk er til stede ved levering. Før var det alltid folk på garden og det var mindre viktig med langsiktige avtaler. Fjellkjøringa er fortsatt en stor del av sesongarbeidet med kjøring av sau og storfe til fjellbeite. Men antall storfe i fjellet har gått vesentlig ned. Sauen har kanskje noe økning. Seterkjøringa er det blitt mye mindre av, men det er en del kjøring av beitedyr på seterlykkjene.  Det er fortsatt høsten som er den store sesongen. Da skal alt hjem fra beite og mye leveres til slakt. Karsten har nå to biler og det trengs på den tida av året. Vinterstid kunne han nok klart seg med en bil. Men så kommer nye regler inn og det gjør at en må planlegge på en annen måte. Det er montert skriver også i dyrebilene, men fortsatt kjører de på en dispensasjon for kjøre og hviletid i en radius på 10 mil (i luftlinje) Det rekker uten stopp for de anleggene de nå kjører til på Rudshøgda, Otta og Gol. Men totaltida kjøring pr. dag blir for lang etter det gamle opplegget og stopp på vegen i tre kvarter er heller ikke ideelt med fult lass levende dyr på bilen. Vi vet ikke endelig når nye kjøre og hviletidsbestemmelser vil gjelde fra, men det er sikkert at det kommer og da må vi legge ting opp på en annen måte.

Inntransport under press

De som har fulgt med i avisene ser at det er press på transportørene fra Nortura, som Karsten kjører for. Som flere ledd i et slakterisamvirke i sterk motvind skal alle steiner snus  på og det forlanges billigere transport som et nytt forbedringstiltak  på en ellers ganske skrøpelig drift.

Vi har akkurat sett et eksempel på dette i området her forteller Karsten. Jørn Bakkeli på Lillehammer sa opp innkjøring av slaktedyr fra områdene Lillehammer/Ringsaker. I hele regionen her er transportørene samlet i en transportørforening. Etter drøftelse de var det enighet om at Sønstevoldhaugen og en annen transportør skulle søke å ta over denne kjøringa. Vi gav pris etter de betingelse vi hadde på kjøringa i dag, men dette ble ikke godtatt. Nå har Nortura og Litra dannet selskapet Nortrans og skal ta over dette med egne biler og ansette nye sjåfører. Det siste er noe av problemet her. Det er ikke lett å rekruttere nye sjåfører. Du er ikke automatisk en god dyretransportør om du er en brukbar lastebilsjåfør. Med nye sjåfører går ofte lokalkunnskapen bort og den som til slutt får lide for det er vel den som skal levere dyrene sine? Bjørn Volehaugen som er leder i tarnsportørforeningen tok opp saken i et leserinnlegg i GD i vinter. Han stiller spørsmålet om større biler ,kjøring med semitrailere eller hanger og et opplegg der de faste sjåførene som kjenner lokalområdet trekker seg ut er vegen å gå? Han mener at tyngre transportutstyr kanskje bare passer på en liten del av gardene her i Innlandet /Gudbrandsdalen og han presiserer at det ikke er enighet mellom transportører og Nortura om nye betingelser og viser blant annet til at Nortura i denne konflikten har sagt opp alle kontrakter med transportørene i Østfold og Vestfold.

Budskapet virker ikke som det har gått inn til medlemmene som er gardbrukerne i samvirkeforetaket Nortura. I referat fra nylig avhold årsmøte kan vi lese at styret fikk full tilslutning for å gå videre med inntransport-prosjektet. Kjør på ble det sagt fra talerstolen. I området her gjelder de kontraktene vi nå kjører på fram til 2022 sier Karsten. Det er klart dette innvirker på hverdagen og er noe vi tenker på nesten daglig. Jeg nærmer meg pensjonsalderen, men jeg synes ikke dette skal utvikle seg på denne måten som vi ser tegn til nå.  Slik det er i dag er det vi dyretransportørene som er slakteriets ansikt utad og har den direkte kontakten med gardbrukerne/eierne. Jeg tror vi gjør en brukbar jobb og at dette ikke bare dreier seg om kjøreruter lagt opp på datamaskiner og effektivitet uten hensyn til lokale forhold og lokalkunnskap. For noen utvalgte områder kan det sikkert rasjonaliseres en del, men det er ikke sikkert dal -og fjellbygdene kan gå under samme mal som mer sentral strøk.

Ny bil og litt mindre arbeid

Vi tar i bruk en ny bil i disse dager sier Karsten-  Bilen er en  olvo og skapet som var ganske nytt er flyttet over fra bilen vi byttet inn. Det blir Espen som tar over denne bilen og jeg kjører den andre når vi trenger to biler i sesongene og som reservesjåfør ellers. Slik det er i dag kjører firmaet 80-85 000 kilometer i året på bilene sine og der er lokalkjent etter lang praksis i jobben sin.  Det er nok noe som Nortura burde sette mye inn på å videreføre.

nortura2

Både Espen og Karsten gleder seg til å ta i bruk ny dyrebil som ble levert denne uka

Karsten er godt fornøyd med det yrkesvalget han har tatt. Jeg hadde nok ikke holdt på så lenge hvis jeg ikke hadde trives, sier han. Stort sett har han kjørt det meste sjøl, Broren Bjørn var med ei stund og det har vært noen andre sjåfører inne ved behov.  Så får vi se hva resultatet blir av nye kontrakter og hvordan inntransport av dyr blir i framtida. Som bruker av tjenesten tror jeg ingen har hatt mye å klage over på den jobben Karsten har utført i snart 40 år. Takk for innsatsen og lykke til videre.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts