Skip to main content
annonser
Næringsliv
Øl, meskebrød og chips fra 7NULL4
Øl, meskebrød og chips fra 7NULL4
Olav Iverslien
Redaktør

På møtet ble det gitt orienteringer fra flere som hadde satset på lokal matproduksjon eller var i ferd med å starte opp.

Rune Heggen og Vidar Kalløkken ( bildet) orienterte om den noe kronglete vegen fra småbryggere til at de nå er oppe og går med automatisert bryggeri og tapperi med stor kapasitet. De fortalte også om viktige nye varer fra biprodukter som er maskebrød og øl-chips av mask. Vertskapet på Heggen sto også for servering av spekemat med tilbehør.

Camilla Bergehagen er sauebonde på Lillehammer. I fjor hadde hun solgt hele og halve lam direkte til forbruker og det hadde vært så vellykket at hun ville fortsette med det og hadde også planlagt bygging av foredlingsanlegg med kjøl/fryselager på garden som har 150 vinterfora sauer. Hun hadde god følelse ved å følge produkte helt fra fødebingen gjennom sommerbeitet og fram til forbruker. Kanal både for markedsføring og salg var venner og venners venner og sosiale medier.

lokalm 4

Camilla Bergehagen vil foredle egne lam

Viggo Slåttsveen er stryreleder i Gudbrandsdalsmat og fortalte om deres rolle som slags- og distribusjonskanal. Selskapet omfatter nå 28 produsenter i Gudbrandsdalen og distribuerer 400 varetyper gjennom et godt samarbeid med Tines distribusjon. De ivaretar kjøletransport helt fram til kunden. Selskapet omsatte for 16 millioner i 2017. Slåttsveen er også aktiv medeier i Lillehammer Bryggeri som er en spesialrestaurant på Lillehammer der lokalmat, historien rundt den og kulturopplevelser står i fokus.

REKO

Har du hørt om det?. Begrepet er svensk og er en betegnelse for direkte salg av matprodukter via annonsering og bestilling på Facebook. Forkortelsen står for Rejelt Konsum , eller på norsk-  rettferdig konsum.  Her er det ingen mellomledd og all omsetning skjer via Facebook. Der legger produsenter ut de varer de kan levere og de som vil kjøpe legger inn sin bestilling. Så avtales det utleveringssted og kundene får varene og gjør opp direkte med produsenten. Rebekka Bond fra Småbrukarlaget orienterte om dette og kunne vise til veldig stor interesse og omsetning på denne måten i våre naboland. Det er opprettet en slik REKO-ring på Lillehammer og snart 50 slike grupper eller ringer her i landet. På Lillehammer er først utleveringsdag på Lurhaugen 19.april

Nisje

I slakterisamvirket Nortura er begrepet for de som vil ta tilbake eget slakt utover til eget forbruk kalt nisje-slakt. Da merkes dyret og du får tilbake skrotten enten hel eller oppdelt til vanlig engros pris. Jack Andersen fra Nortura i Tønsberg er kontaktperson på dette tilbudet. Han så på dette som et krydder i bransjen og ikke som en konkurrent. Han anbefalte de som ville starte om å begynne i det små og være realistiske. Det enkleste er å selge hele eller halve dyr. Tenke nøye gjennom logistikken arbeidsmengden og tidsforbruket hvis en skal videreforedle mye. Han minnet om at kjøtt er kjøtt og ikke poteter. Store krav til ubrutt kjølekjede og begrenset holdbarhet. Husk at dere skal selge en historie, sa han. Smaken hos kunden sitter 70 % i hodet resten i munnen. Det er stor interesse for kortreist og sporbare vare, gjerne økologisk produksjon. Det er mange som starter opp men også en god del som gir opp dette. Nortura støtter opp om de som vil forsøke var hans budskap.

Det lille slakteri

En av de som vil satse er Jan Morten Kampesveen. Han starter nå oppussingen av lokalene som før var brukt av Lillehammer Stabbursmat / Terje Holen i Roterudbygda på Lillehammer. Kampesveen har lang erfaring som slakter og har hatt mye arbeid med viltskalting, hjort og andre dyreslag. Nå vil han tilby slakting i egne lokaler og kunne drive leieproduksjon og egen produksjon av ulike kjøttvarer derifra. Gamle resepter og håndverksmessig produksjon var hans oppskrift for å lykkes. Fra høsten satser han på å være klar med slakting av småfe og mindre dyr som kalv, gris og ungdyr storfe i nyoppussede lokaler.

lokalm 2

Jan Morten Kampesveen her sammen med Henning Holmbakken i Lillehammerregionen  Vekst- forteller om slakteriplaner

Mattilsynet

Var representert med Hanne Solheim og Ellen Fuglerud. De ville gjerne avdramatisere at tilsynsorganet var et stort hinder for oppstart av lokalmat. De var innom de viktigste regler for å starte opp. Deres hovedbudskap var at alle måtte registrer seg hvis de skulle drive salg. Hvis produksjonen hadde et visst omfang måtte det også til egen godkjenning av lokaler og kvalitetssystemer. De minnet om at all innpakket vare skulle være merket. Allergener var det særlige regler for. Når det gjaldt kjøtt skulle produktene ha sporbarhet noe de mente produsentene kunne bruke som en konkurransefordel. Mattilsynet er en diskusjonspartner og de satte pris på å bli koblet inn tidlig i prosessen særlig vis det var snakk om bygging av foredlingsanlegg. Farevurdering sto sentralt i utarbeidelse av kontrollsystemer. Regelverket kunne virke noe komplisert, men praktisk gode rutiner nedtegnet og etterfulgt mente de mange ville ha god hjelp av for  en trygg matproduksjon.

lokalm 3

Hanne Solheim og Ellen Fuglerud fra Mattilsynet

Til slutt orienterte Ingvill Aarhus om muligheten for bistand fra Skåppå  kunnskapspark der hun arbeider og spesielt om tilbudet innen prosjektet gardsgründer som nå er i gang i Gudbrandsdalen.

Alt i alt en kveld med mangfoldig og nyttig program. Så for vi håpe at mange lar seg inspirere til å starte opp med noe basert på egne råvarer eller bruk av lokale varer. Markedet etterspør slike varer og her i Sør Gudbrandsdal er det fortsatt liten tilvekst av utbydere. Pr dag ingen på kjøtt eller melkeprodukter. Lokalmat Innlandet er et sted å følge med på for de som er interessert i å følge med og vite mer om dette temaet.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts