Næringsliv
Olav Iverslien
Redaktør

Etter at arrangørene hadde ønsket velkommen tok verten, Urs Gamper på Ro over og holdt et kort, instruktivt og positivt innlegg om grønnsaksdyrking. Der har han lang praktisk erfaring og de siste årene fra egen gard 600 meter over havet og i samarbeid med Bjerkvik på Uksum i Olstadrenda som ligger på ca. 400 m.o.h. I følge Urs så tenger du fem ting. Det er såfrø, såmaskin/ ettfrøsåmaskin, pendlehakke for luking mellom radene og en god spesialkniv for luking mellom plantene og kanskje viktigs av alt tilgang til kompost, eller husdyrgjødsel som har ligget over minst en sesong. Har du i tillegg tålmodighet til å ligge på kne i åkeren, værgudene med deg særlig rundt såtida så er det fullt mulig å få til dette her i Gausdal. Du kan hjelpe på vekstsesongen med å drive fram planter i mindre drivhus, men friland fungerer også. Både han og Bjerkvik driver det som kalles biodynamisk dyrking og det er uten sprøytemidler av noe slag, men med en god porsjon manuelt arbeid. Mange har sikkert sett den fine grønnsaks-åkeren rett opp for vegen ved Ulvestrand i Olstad. Her dyrkes poteter, gulrot, kålrot salat, kål, lauk og spinat for å nevne noe. Markedet for varene er absolutt bra. Det går både på direkte salg og salg gjennom REKO-ringen som er blitt veldig populært samt avsetning til hotell og restauranter. Det er bare å prøve og ta gjerne kontakt for råd og veiledning var Urs Gamper sitt budskap.

frukt2

Urs Gamper kan frilandsdyrking av grønnsaker

 Neste foredragsholder var Geir Ulekleiv fra Lora på Lesja. Han er også i gang med en betydelig grønnsaksproduksjon på garden som ligger 600 m.o.h . Han viste bilder fra åkeren der spinat, nepe, purre, lauk , brokolli og grønnkål sto i stor vekst. Lesja er værhardt og både seinhøstes ved innhøsting og i kuldeperioder ved utplanting måtte han nok tildekke plantene i blant. Men erfaringen var at det stort sett gikk bra. Ulekleiv har grønnsaks-hagen som er i utvidelse mest som et supplement for gardsopplevelser som han satser på både med fluefiske i elva og aktiviteter på setra. Men nesten som nabo har han Avdem Gardsgrønt som driver stort og kommersielt inne dette med grønnsaker fra fjellbygda.

Før programmet gikk videre ble det servert grønnsaksuppe som både smakte og var fargerik. Hjemmebakt brød fra steinovn og til kaffen sjokoladekake med røbetglasur. Ingen så ut til å mislike maten.

Erlend Kester Moe var neste mann ut. Han driver bringebærproduksjon på Moe gard i Øyer. En produksjon som stadig utvider etter starten i 2013. De selger mest mulig lokalt og tar vare på all bær som også ikke er spisebær. Den lages det saft og syltetøy av. Mye salg foregår fra garden i eget utsalg eller sammen med andre produsenter under logoen Mat fra Øyerfjellet. I fjor var rundt 2000 personer innom garden på handel og i godvær med hyggelig istandsatt uteservering. Moe var inne på utfordringene med bærproduksjon der skadedyr var ett av fellene. Det sprøytes forsiktig mot det, ellers er mest mulig av produksjonen basert på tilnærmet økologisk produksjon, Sesongen er kort og det kommer faste studenter fra Polen som hjelper til under innhøstingen.

Kvelden dreide seg mest og bær og grønnsaker. Noe stort fruktdyrkerområdet blir vi nok ikke her i sør Gudbrandsdal. Men det ble lagt fra planer for et mosteri/saftpresseri under møtet og også gitt eksempel på fermentering av grønnsaker for langtids konservering. I tillegg til nevnte innledere var det representanter fra Fagskolen på Vea som er det klart Største fagmiljøet her i Innlandet og representant for Norsk Landbruksrådgivning.

De fleste litt opp i åra husker kjøkkenhagen som også var sterkt tilstede på gardene, Det finnes muligheter for å prove seg fram med dette og gode råd er å få. Det er sikkert rom for flere som vil prøve dette noe mer kommersielt også. Det ble opplyst at kun 0.7 % av jordbruksarealet her i Norge brukes til frilandsdyrking av grønnsaker, Importen derimot er svært omfattende for disse varene.

Med alt prat om bærekraft og kortreist mat er det mest sannsynlig et stort og voksende marked for grøntsektoren. Det er også helt i tråd med nasjonale anbefalinger både for jordbruksdrift og kosthold. Vi spiser for eksempel kun ca. 17 kg poteter pr person her i landet. Dette forbruket er halvert de siste årene. Og som Ulekleiv sa kjøttforbruket som nå er ca. 52 kg pr person vil helt sikkert gå ned i årene som kommer. Dette tallet er doblet siden 60-70 tallet så vi har litt å gå på og likevel ha en mat-seddel basert på lokal dyrking og jord i hevd.

 

Olav Iverslien
Olav Iverslien