Skip to main content
annonser
Næringsliv
Ola Homb, Terje Holen , Hanne Guåker,Trond Klaape og Øystein Havrevold på avslutningssamlingen i Gausdal
Ola Homb, Terje Holen , Hanne Guåker,Trond Klaape og Øystein Havrevold på avslutningssamlingen i Gausdal
Olav Iverslien
Redaktør

Hovedtemaet for kurssamlingene var norsk sjølforsyning og husdyrproduksjon på norske ressurser. Møteserien startet med et overordna bilde om handelsavtaler, importkvoter, tollsatser og nasjonale muligheter der Christian Anton Smedshaug fra Agri Analyse trakk opp de store linjene.Også denne første dagen sto utmarksbeite som framtidig ressurs i fokus. Dag to var det dyrkingsteknikk og fôringsråd som sto på agendaen sammen med økonomi ved økt grasforing. Avslutningsdagen nå i Svatsum startet på Klaape der fylkeslederen I Småbrukarlaget Trond Klaape er gardbruker. Han har skiftet fra intensiv fôring av okser til å fôre kastrater som går ute to beitesomre fram til ferdig slakt. Videre utover dagen ble klassifiseringsregler og driftsøkonomi tema fram til avslutningsforedraget som Hanne Guåker fra Nes sto for.

Tittelen på foredraget var «Når enden er nær» og gjenspeilte på den økende skepsis, krav og kritikk som matprodusentene er utsatt for. Guåker driver ganske stort med framfôring av kalkun på garden Biskoplien nedre på Nes. All negativ fokus på landbruk og matproduksjon hadde gått sterkt inn på henne og både det å legge ned drifta og selge garden hadde vært seriøst vurdert. Hun mente det var en stor belastning for mange all den negative omtale som er rettet mot landbruket som klimaversting.

Prøve nytt og følge med

Sjøl prøvde hun ut alternativ fôring av kalkun uten å bruke fôr med parasittmidler. Hun mente alle burde være forberedt på nye angrep mot norsk landbruksproduksjon og nevnte avviklinga av pelsdyrnæringa, fokus på griseprodusentene, kjøttskam og flere eksempler. Når fjerdeklassingen kommer hjem med en brosjyre med anbefaling om at familien skal kutte minst to kjøttmiddager i uka for å reddet miljøet er det lov og bli betenkt mente hun. Det går sikkert bra og spise noe mindre kjøtt, men fokuset er tatt vekk fra hva slags kjøtt en spiser. De unge er mest opptatt av å redde klimaet, spise vegetarkost og fly mindre. Den samme aldersgruppa er de som handler mest ferdigmat.

Selvmotsigelser og liten kunnskap

Det er så mange paradokser i vår tid mente Hanne. Her i landet har vi heldigvis stort fokus på dyrevelferd og medisinbruk, men ingen spør hva slags produksjonsforhold som gjelder for all importmaten som passerer grensa og hvordan den produseres. Importen av matvarer øker dramatisk og det er overstyrt av politiske beslutninger. De offisielle kostholdsrådene setter fokus på mindre salt og sukker og mer frukt og grønt. Men kjøttforbruket ser ut til å bli tillagt all skyld for verdens undergang. Vi har et lite underskudd på storfekjøtt nå, men det er på biffer som ofte tas inn fra land i Afrika og Sør Amerika, ikke særlig kortreist. Det er et tilsvarende overskudd på sauekjøtt men det er få kampanjer for å spise mer av det. Dagligvarekjedene og VG s matbørs styrer alt og fortjenesten er det eneste som teller. Folk spiser for mye «dritt-mat» sa Hanne. Merfokus på rene råvarer og norskproduserte kjøttslag er det som trengs. Det blir nesten komisk å gjøre en stor politisk sak av å ta bort kjøttmåltider i sjukehjemmene i hovedstaden.

Dette var noen av de tankevekkende ting som Hanne Guåker tok opp. Som medisin mot sin frustrasjon hadde hun tatt tre grep som hadde fungert godt. Hun hadde meldt seg ut av Bondelaget i protest (tidligere bondelagsleder i Ringsaker), hun hadde sagt opp avisa Nationen og logget ut av Facebook. Det hadde bedret humøret betraktelig. Guåker var også bekymret for utbygging av storfeproduksjonen i sentrale strøk på Østlandet og ment den utviklingen måtte stoppes. Fordelingspolitikken er glemt og utmarka og fjellområdene gror igjen. De ville hun ha en slutt på. Og fortalte videre at hun hadde lært mye om ekstensiv kjøttproduksjon på utmarksressurser gjennom dagen i Svatsum.

Håp likevell

Så foredraget inneholdt på langt nær bare sinne og frustrasjon. Guåker manet alle til å følge med på utviklingen- ikke stå stille men være med på gode tiltak i klimapolitikkens ånd. Hun mente landbruket helt klart er en del av det grønne skiftet som alle prater om. Vi har løsningene og vi har endringsvilje, det er bevist gjennom alle tider for landbrukets del. Men ting vil endre seg også i denne næringa framover. Jeg sjøl dyrker kanskje urter og  grønnsaker i mine 4000 kvadratmeter kalkunfjøs om ti år sa hun. Med klimavennlig oppvarming og energieffektiv belysning. Gardbrukerne må ikke prate hverandre ned men støtte opp om hverandre og bidra med kunnskapsoppbygging for vi har kunnskapen mente hun. Verden vil trenge mye mer mat i framtida ( 70 % mer enn nå i 2050 i følge FN). Hun avsluttet med ordtaket: Når enden er god er allting godt. Og brukte definisjonen på Kjærlighet- som er å holde ut- som et trøstens ord. Hold ut, støtt hverandre og arbeid for flere bønder i framtida var sluttappellen i et tankevekkende innlegg. Takk til Hanne Guåker for både kunnskap, sinne, frustrasjon og følelser! Og honnør til Småbrukarlaget for å sette et viktig framtidsspørsmål på dagsordenen.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts