Skip to main content
annonser
Næringsliv
Stein Vasrud på Slåseter
Stein Vasrud på Slåseter
Olav Iverslien
Redaktør

Mange knytter til  «seter» som navn til områder som i dag er fullt utbygde hyttefelt. Stein Vasrud som eier Slåsetra på Skei kan med rette bruke navnet for her er seterkvea i bruk og det er et inngjerdet område på i alt 220 mål, derav et dyrka areal på 105 mål som høstes og beites fortsatt. Jeg har over 3 kilometer med gjerde og vedlikeholde så bare det krever mye arbeid forteller Vasrud når vi besøker han denne uka. Stein Vasrud har garden Øvre Vasrud  i Musdal litt opp for Tretten stasjon. Det må til litt forklaring på hvorfor en øyværing eier et stort fjellområde i Gausdal kommune.

Det er ei lang historie bak det og Slåsetra har antagelig hatt bosetting tilbake til før Svartedauen på 1300 –tallet. Sjøl om setra ligger på ca. 750 meter over havet er det i ei sør-vestvendt li med godt jordsmonn slik at folk kunne livnære seg på en slik fjellgard. Etter Svartedauen ble det til det som kalles øydegarder og framover i historia har seter-området vært et areal som det er knyttet mange stridigheter til. Jarle Bye beskriver hele denne lange historia  grundig i seterboka om Nordfjellet. Fra de tidligste tider var navnet Elkjær, men på slutten av 1700-tallet ble navnet til Slåseter.

Vi får starte historia med Stein sin oldefar, Johannes Halstenstad, som  i 1889 kjøpte setra og skogområdet rundt av gardbrukerne fra Tokstad/ Glestad i Veldre på Ringsaker. Oldefaren var på den tida bestyrer på Høyfjellsanatoriet og fikk kjøpt dette uten at noen gausdøler blandet seg inn i handelen. Johannes Halstenstad giftet seg med gardjenta på Øvre Vasrud, men han døde ung og fikk ikke realisert så mange av planene for setra. Slåseter har vært i gardens eie siden den gang.

Stort område

Hele eiendommen til Vasrud på Slåsetra er på 814 mål og det har fortsatt en viktig betydning for gardsdrifta på Tretten Jeg har mere dyrka jord her i fjellet enn nede i bygda forteller Stein. Det høstes gras her og beiteområdet brukes av egne dyr hver sommer. Helt fram til i 2017 var det mjølkeku på Øvre Vasrud,  nå er det kviger/fôringsdyr i fjøset. Jeg hadde ikke tid til å ha så omfattende produksjon på garden lenger sier Stein, men jeg savner nok litt kalvinga om høsten legger han til.

Har du gått fra å være bonde til å bli eiendomsutvikler spør vi? Du kan vel godt si det er svaret, men jeg vil fortsatt drive garden og ha dyr i fjøset. Det synes jeg hører med.

Tomteutvikling

Men nå er det hyttetomter, bygging av infrastruktur, tilrettelegging for salg / visning av tomter og hytter samt hytteservice som er Stein sin hovedbeskjeftigelse. Han er også sterkt delaktig i det samme på Musdalsseter der det de siste årene er bebygd 170 tomter i et felles selskap mellom grunneiere på Tretten.  Garden har en skogteig inne i det området. Det var far til Stein som startet med hytteutbygging midt på 70-tallet. Den gang ble det godkjent 15 hytter uten tilknytning til offentlig vann og kloakk. I 1994 fikk Stein godkjent en reguleringsplan med 51 hyttetomter og mange av dem er nå bebygd. Her er det veg, vann, kloakk, strøm og oppført det som kan kalles høgstandard hytter med full boligkvalitet,som ellers i de nye feltene på Skeikampen.  Hele vegen har Stein stått for tilrettelegging og for egen regning tatt kostandene på infrastrukturen. Det har som for alle andre vært både opp- og nedturer i dette markedet forteller han, men i det store og hele har det gått jevnt og bra. I disse dager er Løype Anleggsdrift i gang med flere maskiner og bygger veger til et byggetrinn 2 der det er godkjent 87 nye hyttetomter, Det er i den nedre del av teigen. Med dette er Slåsetra oppe i over 150 hyttetomter og Vasrud av de største enkeltstående grunneiere på Skei som utbygger. Oldefaren gav 7.000 kroner da han kjøpte området i 1898. Det er verdier for utrolig mye mer her som utbygd hyttefelt? Ja det er det nok sier Vasrud, og selv om det er store grunnlagsinvesteringer er det planen at det skal gi et brukbart overskudd når utbyggingen fortsetter.  Og skattekronene for hytteinntektene havner i nabokommunen Øyer antyder vi?  Nei det er ikke riktig sier Vasrud. Det er en fordeling der som gjør at kommunen der virksomheten ligger får sin del av skatten.

Kontakt og service

I og med at jeg følger hyttebyggerne fra visning/valg av tomter og helt fram til ferdig oppført hytte får jeg veldig god kontakt og kjennskap til de som er her sier Vasrud. Slåsetra er medlem i grunneiersammenslutningen Skeikampen Eiendom som samarbeider med 7 ulike hyttefirma. I det nye feltet som åpner nå har han inngått et samarbeid spesielt med Jøra bygg og Tinde som hytteleverandører. Det gjelde både markedsføring og den formelle salgsprosessen.

Hvem er hyttekundene lurer vi på? De bor oftest i Oslo /Akershus og Østfold, men også Mjøsområdet gjør seg gjeldende etter hvert og det er også noen utenlandske hytteeiere her fra blant annet Tyskland og Danmark forteller han. Jeg har ikke inntrykk av at det er noe ny «jappetid» sier Vasrud. Det er nøkterne kjøpere som er svært beviste på totalkostnaden for tomt, grunnarbeider, kommunale tilknytnings-avgifter og årlige kostnader og sjølsagt prisen på hytta, oftest ferdig oppført. Eiendomsskatt er også klart et tema og Gausdal sin økning i promillesatsen for dette året var ikke populær kan han fortelle Vi setter opp et fullstendig prisoverslag og det virker som de fleste har et budsjett å forholde seg til. Det havner ofte på en totalsum rundt 3.5 millioner, det er gangbart også for yngre kjøpere virker det som, sier han.

Vi som driver i denne bransjen kan ikke legge skjul på at både 2017 og 2018 har vært svært gode år med stor etterspørsel. Men dette vil nok svinge framover også. Jeg er heldig som allerede har solgt mange tomter i det nye feltet, sier Vasrud og nå når veger og tilgang til tomtene kommer på plass regner jeg med at pågangen øker.  De som velger Slåsetra som plass for fritidsboligen sin er ofte mer opptatt av å være litt utenfor sentrumsområdene, Kanskje ha litt bedre plass. Men de har stor fokus på bruk av naturen og at det her går preparerte fine skiløyper gjennom hyttefeltet med flotte turmuligheter på inn mot Skei og Jønnbu i andre retningen er veldig viktig. Jeg har også innrykk av at svært mange med hytte her har sesongkort i alpinbakken og at de veksler på mellom alpint og langrenn kanskje litt avhengig også av alderen på familiemedlemmene.

Son kontaktperson og ansvarlig for brøyting / vegvedlikehold har Stein jevnlig kontakt med hyttefolket sitt. Det er ulike henvendelser, formidling av ved, vaktmesteroppgaver, vedlikeholdsarbeid og mange praktiske spørsmål med stadig telefonkontakt. I høgsesongen nå vinterferie og mot påske er det i overkant av full jobb for en person.  Du trives med dette lurer vi på? Ja det gjør jeg så absolutt sier Stein Vasrud og jeg føler at jeg er heldig som får være med på en rivende utvikling innen hyttebyggingen i fjellet her. Etter en rundtur og guiding rundt i hele feltet stopper vi på setra til Stein. Der er det et nøkternt seterhus som han har oppgradert innvendig, men som fortsatt er uten vann/avløp. Seterfjøret er stort og gammelt, kanskje flere hundre år siden det ble bygd. Det har vært bølinger på 50-60 kyr her opp gjennom historia og fjøset brukes fortsatt ved sanking og hjemtransport av beitedyra om høsten. Du skal ikke bygge deg ei moderne ny hytte her sjøl da lurer vi på? Han drar på det og sier at det kan vel hende det etter hvert. Tinde skal oppføre ei visningshytte er til sommeren kan han fortelle. Jeg er godt fornøyd med å ha seterhuset som base når jeg er her og sier han.

slå 2

Seterhusene på Slåsetra

Slåsetra er fortsatt ei seter og samtidig et stort hyttefelt med fin solgang og utsikt mot Skeikampen. Setergrenda er kanskje ikke så kjent blant oss Gausdøler? Det var for eksempel første gang journalisten var oppe der på tross av mye farting på kryss og tvers i bygda. Vegen tar av der gangvegen slutter i Skeislia og da er det en snau kilometer opp til tomter og utsikt. Slåsetervegen er merket Privat Veg, men er du på utkikk etter tomt for å bygge hytte tillater sikkert grunneieren at du svinger oppom og tar kontakt. Vi takker for besøket og ønsker lykke til ned videre utbygging.

Olav Iverslien
Olav Iverslien