Næringsliv
Gausdalslaget hos Thallaug. Fra v. Johs Thallaug, Jo Are Aamodt Brænden,Hilde Leine ,Grethe Dalbu og Tore Thallaug
Gausdalslaget hos Thallaug. Fra v. Johs Thallaug, Jo Are Aamodt Brænden,Hilde Leine ,Grethe Dalbu og Tore Thallaug
Olav Iverslien
Redaktør

 

Praten på  biblioteket

Men før vi gikk til fagforedragene ble det tid til et lite «Gausdalsmøte» på det ærverdige biblioteket i kontorlokalene i Storgata 121, trygt plassert i etasjene over Politivakta. Her ble det en prat med nestor, nå pensjonist, Johs Thallaug, sønnen advokat Tore Thallaug og Jo-Are  Aamodt Brænden, gausdøl, partner i firmaet og advokat med møterett for Høyesterett. Vi tror på at disse sentrale personene i Thallaug godtar at vi gausdølene føler litt eierskap til dem? Og vi velger å tro at det er en parallel med deres identitet og tilknytning til bygda? Praten startet på tradisjonell vis med litt omkring østringer og vestringer , som seg hør og bør når Gausdøler treffes. Brænden fikk flettet inn at han var Auggedøl til journalistens store glede.

I biblioteket er det samlet mye ærverdig og «tung» litteratur. Vi er her sjeldnere og sjeldnere sier Tore. All juridisk støttelitteratur kan nå enklere slås opp på nett. Johs nikker mot en full hylle med de kjente røde, tjukke bøkene som har Norges Lover i gullskrift på bokryggen. Den skal ikke trykkes lenger nå sier senioren. I dette rommet det er mye historie.  Det er det også i jubileumsboka som vi har omtalt og anmeldt før. Men vi vil vite hva som er dagens arbeidsoppgaver i advokatfirmaet som nå teller 15 advokater / fullmektiger.

Vi er delt inn i tre avdelinger sier Tore; forretningsjuss, privatjuss og fast eiendom. Men saksområdene griper ofte inn i hverandre. Vi kanaliserer oppdragene til de som har best kompetanse på hvert sitt fagområde. Før drev vi mye hver vår butikk sier Johs, men han innser at generalistenes tid er over og kompleksiteten i jussen krever fordypning og spesialisering. Oppgavene går litt i bølgedaler også kommenterer Jo-Are. I mange år var spørsmål om beiteretten nærmest fraværende. Nå dukker slike saker oftere opp igjen. Det er endringer i landbruksdrift, økt beitetrykk på utmarka og uklare bestemmelser her. Beiteretten var knyttet til setrene sier Johs. Nå kan setrene være borte og tolking av beiteretten må klargjøres på nytt. Ellers er saker omkring generasjonsskifter og overdragelser innen landbruket og for bedrifterpluss saker vedrørende grunnerverv ting som er der hele tida.

Lov og rett

Er advokatene ofte i rettssalen lurer vi på? Mindre og mindre sier Tore. Nylig pensjonist Gunnar Hagen var fast forsvarer i Tingretten og har vært det samme i Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen. Hagen har prosedert i Høyesterett over 100 ganger. Han er beskrevet som en av Norges mest erfarne forsvarsadvokater.  Her på Lillehammer er det faste forsvarere i Tingretten, ingen av våre advokater står på den lista nå sier Tore, I andre media har advokatene uttrykt bekymring for om Tingretten skal bli borte fra Lillehammer i en regionaliserings- og sentraliseringsprosess. Det vil gå utover det juridiske miljøet i Lillehammer mener de. I Norge som helhet er det nok bare en håndfull «kjendiser» kjent som forsvarsadvokater. De har et stort antall advokatfullmektiger med seg, og opptrer jevnlig på Riksnyhetene i vanskelige saker. Vi er ikke der sier gausdølene.

Å løse opp i tvister uten at det havner i retten har vært mottoet hele vegen sier Johs. Det er fortsatt en rettesnor. Det går ut på kontakt, innhenting av fakta, forhandlinger utforming av skriftlige avtaler mm.

Johs er pensjonist nå og trives godt med det. Vi antyder at han vel fikk en raus sluttpakke når han forlot firmaet? Ingenting er svaret. Her er prinsippet « Nakjen inn- nakjen ut» og slik skal det være, sier han. Mine klienter har valgt min kompetanse, om de fortsetter i firmaet kommer an på om de er fornøyde med neste advokat de får tildelt. Alt har med kunnskap og oppnådd kontakt å gjøre.

Apropos kunnskap

Hvordan er tilgangen på nye advokater? Det er en kontinuerlig prosess. Vi jakter hele tida på «kloke hoder» Svarer Tore. I Lillehammer er det et bra juss-miljø på Høgskolen ved at de nå tilbyr første del av juss-studiet der. Men det er et stykke fram fra den første graden. Mastergraden må tas i Oslo eller Bergen. Med den er du ferdig utdannet jurist. Så må vedkommende ha en praksis som advokatfullmektig der en blant annet må føre et visst antall saker og bli bedømt for kvaliteten på det. Så kan en bli ansatt som advokat. Mange vil nok til Mjøsområdet , men utfordringen er at ved flytting skal gjerne to yrkeskarrierer videreføres, ofte der begge to har lang og spesialisert utdanning.  Desto viktigere med et godt og variert jobbtilbud i ulike bransjer her i byen. Men vi er på jakt etter flere avslutter han. Thallaug skal vokse understreker også Jo-Are og kvaliteten skal videreføres. Men vi kommer nok aldri til å få hovedkontoret i Gausdal legger han lurt til.

Jeg prøvde meg med avdelingskontor på syttitallet smetter Johs inn. Fast kontortid i bankens lokaler. Men det ble kortvarig, klientene ville heller komme på kontoret på Lillehammer, det var nok mere anonymt sier han. Sjøl hadde han som prinsipp å aldri ta tvistesaker mellom gausdøler. Vi er nok ikke så strikse lenger sier sønnen. Men vi er beviste på vår habilitet og gjør kundene oppmerksom på slike forhold. Noen er faktisk beviste på at kontoret skal representere begge parter i en tvistesak.

Digitalisering

Vi sitter plassert med tre vegger fylt av skriftlig dokumentasjon og bøker. En kan ikke snakke med en moderne bedrift i dag uten å sveipe innom begrepet digitalisering. Journalisten er på tross av avis på nett ganske fiksert på papirer som holdepunkt og ser med tilfredshet på når advokatene i tunge strafferettsaker kommer inn med flere kofferter med ringpermer når rettssaken starter. Tida med mindre papir er nok kommet for å bli sier Tore. Vi skal følge med i den utviklingen sier Jo-Are men jeg ror ikke vi skal lede an der. Så Thallaug blir ikke først ute med Din Nettadvokat? VI bruker nettets muligheter og epost så klart og noen standard-prosedyrer kommer nok nettbasert framover for å innhente grunnlagsmateriale innen jussen. Men vi sverger nok enda til den direkte kontakten så heldigitale blir vi nok neppe sier han. Det er viktig å møte folk, og å komme ut på stedet, eiendommen, bedriften eller i familien skyter senior inn. Jeg har alltid hatt som prinsipp å reise ut og få direkte kontakt sier han. De yngre nikker også, men digitalisering betyr effektivisering og forenkling også i denne bransjen det er de enige om. Men de minner samtidig om de strenge retningslinjer de er pålagt i forhold til personvern, sikker identifisering og etiske retningslinjer som er satt til bransjen. Mye av dette krever direkte møte klinet/advokat. Men  vi har beholdt «postmøtene» sier Jo- Are. Hver arbeidsdag kl. 0930 samles alle for gjennomgang av ting de arbeider med. Men er det noen brev lenger å åpne lurer vi på? Ikke mange bekreftes det og vi sitter ikke og leser opp alle epostene vi har fått. Men det er viktig for samholdet i bedriften og at alle er informert om de ting kontoret jobber med til enhver tid. Så vi fortsetter nok med det og ser ikke grunn til å skifte navn på møtet.

Fagprogrammet starter snart og som siste spørsmål lurer vi på hvordan firmaet ser ut om 20 år.  Det er det store spørsmålet sier Johs. Han vet ikke svaret. Er det fortsatt et selvstendig advokatkontor eller er de en del av noe større? Oppkjøp har vært et tema tidligere også og kommer sikkert opp igjen. Foreløpig har vi valgt å stå alene sier Tore og det har hittil fungert bra. Vi er faglig sett tilknyttet advokatkjeden Advocatia der vi kan hente spisskompetanse hos nærmere 200 advokater over hele landet.  I sammenligning til den kjente Sangstrofen « First we take Manhatten - so we take Berlin» avslutter Jo-Are med en kortversjon myntet på firmaets framtid. Det er vi som skal ta Berlin sier han!

Familie-juss

Samboerskap eller ekteskap var første foredrag. Advokat Jesper Holte og advokatfullmektig Hilde Goflebakke ledet fagprogrammet.

famrett2

Jesper Holte og Hilde Goflebakke foreleste om familiejuss

For en advokat er spørsmålet om giftemål eller ikke ganske entydig. Tore Thallaugs kronikk i Aftenposten sist høst med overskriften GIFT DERE har fått stor oppmerksomhet. Advokatenes hovedpoeng for å stå på dette rådet er kort og godt at samboerskap har svært få formelle lovbestemte rettigheter knyttet til seg. Det kan reguleres ved en god samboeravtale og det ble på det varmeste anbefalt å sette opp det for å rettferdig utgang for partene hvis forholdet skulle avsluttes. Blanding av privatøkonomi, arvebeløp inn til partene opp i dette, noe uklart eierskap til bolig og andre kapitalgjenstander som hytte bil eller annet gir ofte konflikter hvis forholdet skal løses opp. Goflebakke gikk grundig igjennom begrepene eneeiei, felleseie og særeie.

Fordeling av eiendeler kan for gifte reguleres gjennom det som kalles ektepakt. Er ingenting skrevet om eierskap for de som er samboere er det få eller ingen lover som regulerer fordelingen når samlivet opphøre. Det er et begrep som heter vederlag, men terskelen for å få noe uttelling her er svært høy. Mange ser på samboeravtale som viktig når et forhold oppløses. Det er også mange eksempler på at samboerskap uten avtaler  slår veldig urimelig ut hvis den ene parten skulle falle i fra. En kunne tolke det slik at advokatene mente samboerskap med felles eiendom, felles barn og blanding av den private økonomien var å se på som «risikosport». Advokatene kommer ofte inn i sluttfasen når eiendeler skal fordeles og barnefordeling blir et tema. Da er det ofte for sent i forhold til å sikre en rettferdig utgang for partene.

Framtidsfullmakt

Det var stort frammøte på dette foredraget og ikke minst etter siste ukes rettssak om habiliteten på utføring av vergemål er dette et tema som opptar mange. Blir du ute av stand til å ta vare på deg sjøl i forhold til økonomiske transaksjoner eller daglige praktiske gjøremål kan det bli oppnevnt en verge for deg. Dette gjelder både gifte og enslige. Dette kan gjelde ved utvikling av betydelig demens, for hardt rammede slagpasienter eller andre alvorlig sykdommer.

Jesper Holte som innledet her innrømte at han før hadde hatt liten tro på dette, men var nå en svoren tilhenger av å bruke framtidsfullmakt. Det er et ganske ukomplisert dokument med det viktigste formkrav at det skal underskrives av den som utstede fullmakten sammen med to upartiske vitner. Der kan det meste av praktiske og økonomiske forhold som det gis fullmakt til hvis utsteder selv ikke er i stand til å ivareta det beskrives og reguleres. Den kan utstedes til ektefelle, barn eller andre personer en har et tillitsforhold til. Fullmakten kan være inndelt slik at for eksempel frisk ektefelle kan være den som får fullmakten så lenge denne kan ivareta det og så at det  eventuelt overføres til barna eller andre hvis det opphører. Dokumentet trenger ikke tinglyses, det skal bare oppbevares til det blir nødvendig å ta det i bruk. Fylkesmannen godkjenner da fullmaktsinnehaveren.  Ordningen er ganske ny men  flere og flere tar det i bruk. Det ligger standardformular for dette på Fylkesmannens hjemmeise. Ellers hjelper selvfølgelig advokatene til med å utforme en best mulig dekkende fullmakt for framtida. Oppsummert gir en framtidsfullmakt bestemmelsesrett for de personer en ønsker skal ha det og er et godt alternativ til Vergemål oppnevnt av Fylkesmannen. De fleste av oss vil vel gjerne bestemme sjøl- mens vi er i live. Dette er en viktig ting å ta med i så måte . Her velger vi hvem som skal ta over hvis vi ikke klarer ting sjøl. Detet kan gripe inn i eventuelle bestemmelser i et testamente og har en del grenseområder til det. Men et testament gjelder kun når vedkommende har gått bort.

Etter foredragene var det «speed-dating « med advokatene. De som hadde meldt seg på fikk en halvtimes fri rettshjelp kalt «arvetesten» og samtale med en advokat.

I dag er temaet hos Thallaug Eiendom., i morgen næringsliv og det avsluttes fredag med Innovasjonsdagen.

Når det gjelde innovasjon og gründerskap kan en merke seg uttalelse fra advokatene hos Thallaug i Gd der de sier at en må være klar over at det meste og viktigste av innovasjonsarbeid og utvikling foregår i eksisterende bedrifter. Det støtter vi fullt ut og ser mange eksempler på lokalt. Det er et faktum som næringsutviklere og rådgivere bør legge seg på minne i sin iver etter å få fram nye gründere med lokkemat som «homesick-samlinger «  og «hub-pub». Men fredag er det mingling og relasjonsbygging også hos Thallaug og gründeren får nok god mottakelse der.

Som vi ser åpner advokatfirma dørene hele uka til ende. Et positivt og nyttig tilbud og en flott markering av 100 års-jubileet. Typisk Gausdøler!

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts