Skip to main content
annonser
Næringsliv
Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto
Olav Iverslien
Redaktør

Vi liker å kalle Gausdal for mjølkebygda og det har fortsatt sin berettigelse, men det er en bekymringsfull strukturendring som skjer og snart må noen ta tak i det. Oppland er ofte omtalt som et 10 % fylke og i mjølkesammenheng er Gausdal ca. 10 % av det igjen. Landet som helhet produserer ca. 1500 mill liter mjølk, Opplands kvote utgjør 178 mill ( 12%) og kvoter som kan leveres i Gausdal er for dette året   15,2 mill liter ( 9 fra Tine 6 fra Q –ca. tall)

Dette tallet er ganske stabilt, men på den virkelige storhetstida for mjølk hadde vel Gausdal over 18 mill liter, men de siste årene har det ligget omtrent som nå. Stabilt med andre ord, men antall mjølkebruk er på langt nær stabilt. Det er nå igjen bare 81 hentepunkter for mjølk i bygda vår ( 29 i Q og 52 i Tine). Går vi 10 år tilbake i tid var tallet på henteplasser 124 og det viser at det faller fra 4-5 gardsbruk som leverer mjølk hvert år. Framskriver en dette 10 år fra nå er en nede på 35-40 garder som det er mjølkeproduksjon på i 2030. Dette bør bekymre noen og enhver: Politikere, landbruksmyndigheter, faglagene i jordbruket og innbyggerne i Gausdal.

Men er utviklingen så farlig da sier du kanskje, samme mengde mjølk ser jo ut til å bli produsert likevel?  Ja til nå har det vært slik, men situasjonen i dag er at de som er store ikke har særlig utvidelseskapasitet og de mindre ser seg vanskelig råd til å fornye driftsapparatet/ bygge nytt fjøs. Ser en litt på produksjonsvolumet viser tallene fra meieriselskapene at de «store» leverer i snitt rundt 300 tonn med mjølk i året, tilsvarende 45- 50 kyr på fjøset og de «små» leverer noe over 100 tonn, tilsvarende 15-20 kyr på fjøset. Jeg mener at vi IKKE har råd til å miste særlig flere 100- tonnerne hvis vi fortsatt skal kalle oss ei mjølkebygd.

Årstall som spøker

Mange har nok hørt om lausdriftskravet for storfehold som slår inn i 2024 delvis i og endelig i 2034.  De som har båsfjøs får krav om lengre beitetid, egen kalvingsbinge og lufting gjennom hele inne-perioden fra 2024. I 2034 skal alle kyr gå løst. Så tror kanskje noen at det er vel slik at de som driver med dette nå her i Gausdal har det - lausdriftsfjøs med stor mekanisering og mjølkerobot. Men det er ikke tilfelle. Disse 100-tonnerne, eller familiebrukene om du vil ,har fortsatt  mest båsfjøs. Eller enda mer presist forklart de driver etter gardens egne ressurser i landbrukskommunen Gausdal basert på eget grovforgrunnlag og eget spredeareal for husdyrgjødsel. Kanskje bruker de også fortsatt setra sommerstid, der er det også utelukkende båsfjøs.

Av de 81 hentepunktene er det nå hele 49 fjøs der kua står oppstallet på bås. Det er 60 % av alle mjølkelevrandører i Gausdal. Det er disse fjøsene som lever i faresonen. Omtale i pressen viser at en bonde med rundt 20 kyr er for lite offensiv til å få IBU-støtte fra Innovasjon Norge for å bygge nytt fjøs( Skoe på Vinstra omtalt i Bondebladet). Hva hjelper det da med mange festtaler om satsing på de små og mellomstore brukene og at årsmøtet i Bondelaget får presseomtale for at de nå vil satse på "Folkefjøset"? En liten bedring i tilskuddsprofilen i siste jordbruksoppgjør og faglag som de siste årene stadig omtaler viktigheten av de små og mellomstore brukene, SMB som det kalles i næringslivet, blir mest tomt prat. Disse brukene er imidlertid viktige bindesteiner i et produksjonsmiljø basert på gardbrukerfamiliens egen arbeidsinnsats og gardens naturlige ressurser. Nå vil sikkert mange hevde at et meste av mjølka jo likevel kommer fra de utbygde og større gardene og det er riktig. Det er også tvingende nødvendig for at de skal ha økonomi til å forsvare utbyggings-kostnadene sine. Lausdriftsfjøsene leverer ca. 65 % av mjølkemengda i Gausdal og har en gjennomsnittsleveranse på  ca. 300 tonn. Båsfjøsene, eller de små , eller bedre sagt de som produsere det naturlige etter garden, ligger på ca. 100 tonn levert mjølk i året.

100- tonnere må bestå

Hvis vi ikke greier å ta vare på det vesle av mangfoldet av garder som driver med mjølk i Gausdal nå blir det et veldig snevert produsentmiljø tilbake i bygda. Å klare mjølkemengda på 1500 tonn på 30 garder er fullt ut mulig. Det blir ca. 500 tonn levert pr gard, med topp ytelse i overkant 50 kyr og grei jobb for en mjølkerobot, men er det dit vi vil? Hvis det ikke gjøres noe nå så er det  nok dessverre dit vi havner bortsett fra noen få idealister som trosser stordrifts-strukturen og bygger slik som nå betegnes som - for lite og urasjonelt- ifølge ekspertene/ rådgiverne. Hos mange andre fører det til alternativ produksjon og etter hvert tomme fjøs, garden som boplass. Er det så farlig da spør kanskje noen? Det er i allefall en svært dårlig utvikling i det som vi liker å si er ei aktiv jordbruksbygd. Mange er ikke klar over ringvirkningen en husdyrproduksjon gir og da særlig mjølkeproduksjonen med daglig produksjon hele året. Det er leveranser av varer og tjenester i stor grad som fôrvarer, transporttjenester, rekvisita av alle slag til daglig drift, servicepersonell til innendørsmekanisering og andre maskiner, dyrlegetjenester, håndverkstjenester fra snekkere, rørlegger og elektrikere og mye mer.  Dette bør interessere de som har ansvaret for samfunnsutviklingen lokalt og sentralt med andre ord politikere og tillitsvalgte i jordbrukets organisasjoner. Det har blitt snakket om at Gausdal burde arrangere en Mjølkefestival- gjerne det- men før det burde næringsutviklere, landbrukskontor og lokalpolitikere engasjere seg, ikke i festival, men en redningsaksjon for at Gausdal fortsatt skal være ei mjølkebygd.Det bør også få høyere prioritet enn å rullere en landbruksplan bestående av gode ønsker  som fører til lite handling. Vi har enda et noenlunde bra produsentmiljø her, vi har nærhet til foredlingsanlegg av nasjonal størrelse, vi har grasressurser og beiteområder i bygda og på fjellet og vi har fortsatt de aller beste muligheter for å drive nettopp med denne produksjonen.

Det er antagelig nytteløst og drive en omkamp for lausdriftskravet, selv om det er der mye av resignasjonen og begrunnelse for å slutte med ku ligger. Men det bør opp i dagen hva denne utfordringen består av og hvilke store ringvirkninger en likegyldig holdning til utviklingen vil medføre for kommunen vår.

Fortsatt store

Vi skal ikke bare svartmale situasjonen. Gausdal er fortsatt med blant de store mjølkekommunene. Størst i Oppland med Lesja og Gjøvik på plassene bak. Oppland er fortsatt det tredje største mjølkefylket i landet etter Trøndelag og Rogaland. Sammenslått til innlandet nærmer vi oss Rogaland I innlandet er Ringsaker største mjølkekommunen. I Trøndelag er Steinkjer, Levanger og Indre Fosen kommune de største på mjølk og i Rogaland troner kommunene Hå, Klepp og Time som størst i hele landet. Slik sett er vel Gausdal fortsatt blant landets ledende mjølkekommuner på volum. Utfordringen i framtida bør være at vi også bør kjempe for å bli størst og best på variert struktur og mangfold i denne næringa!

Fortsatt er over halvparten av landets 8.100 mjølkeprodusenter på garder med under 20 kyr. Det skal til en innsats til for at det skal fortsette både her i Gausdal og for hele landet.

I 1996 mens det enda var bare ett meieriselskap som mottaker var antall leverandører i Gausdal over 250 og går en tilbake til den gang det var Gausdal Ysteri utover på syttitallet var tallet over 400. Det har vært en voldsom utvikling og strukturrasjonalisering i denne næringa som snart bør stoppe opp!

Etter tallene fra Statens Landbruksforvaltning ser det ut som om Gausdal nå ligger på 11. plass for kommuner med mest mjølk i landet. Vi bør holde oss der rundt topp 10 – og med nest mulig variert bruksstørrelse i framtida! Det vil kreve en aktiv innsats fra flere hold.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts