Skip to main content
annonser
Næringsliv
Ei hytte på Skei som begynner å merke presset. Bildet er tatt for en stund siden så den kan være lettere nå.
Ei hytte på Skei som begynner å merke presset. Bildet er tatt for en stund siden så den kan være lettere nå.
Olav Iverslien
Redaktør

Det er stor forskjell etter byggeår på hvilken snølast taket ditt tåler, men som med andre ting er det også mer en praktisk vurdering enn finregning på kilo og kvadratmeter. Det er bedre å være føre var enn å vente for lenge! Norsk Standard har gitt ute en veiledning som sier at hus bygd på 50-60-70 tallet er dimensjonert for ca. 150 kg pr kvadratmeter. For hus oppført etter 1980 er snølasten vanligvis mellom 150 og 350 kg pr. kvadratmeter og for hus/hytter bygd nå på 2000-tallet er snølasten opp i 4-500 kg pr. kvadratmeter eller mer.

Dette kan måles og regnes ut ved at en tar ut en viss negnde snø, smelter og veier, men de færreste går så vitenskapelig til verks.Norsk Standard anslår derfor at ca 80 cm med gammel tørr snø eller 60 cm våt snø tilsvarer ca 250 kg på kvadraten. Har du 120 cm tørr snø eller ca. 90 cm våt snø er tyngden rundt 350 kg på kvadraten. Og det er vel i dette område mange bygninger både nede i bygda og på fjellet er i ferd med å passere nå? Og ser en på langtidsvarselet kan en vente 15-20 cm med påfyll den kommende uka. Så det er antagelig ikke så mye valg. Har du ikke vært på taket så må du kanskje belage deg på å tilbringe fridagene i helga der. Men vær forsiktig for det oppstår lett uhell ved slike strabaser.

Vegene må holdes oppe.

Traktorer og plogbiler har gått nesten dagstøtt i bygda etter jul. Bjørn Midtlien er ansvarlig for veg, vann og kloakk på teknisk enhet i kommunen og bekrefter at det har vært stor aktivitet. Det kommunale vegnettet er på ca. 80 kilometer veg og vintervedlikeholdet utføres av 10 forskjellige entreprenører rundt om i bygda. Det er helt klart at vi har et stort overforbruk på brøyting nå i januar sammenlignet med det som har vært normalen de siste årene sier Midtlien, noen eksakt oversikt over det har han ikke. Og de opererer med et årsbudsjett så etter en slik vinter må vi vel bare håpe på en mild høst og førjulssesong, sier han. Men vi har ikke noe valg, vegnettet skal være oppe og kjørbart både for innbyggernes framkommelighet og av beredskapshensyn.

Får dere mange klager? Ikke så mye klager, men en del meldinger om ting. Nå må det sies at vi har veldig erfarne og flinke entreprenører som gjør en god jobb. De kjenner veg-rodne sine og har døgnberedskap i slikt vær vi har hatt nå. Det foreligger en brøyteinnstruks som sier noe om snømengder og utrykning, men dette styres i stor grad også av skjønn. Like viktig som mengde snø er to tidspunkt på dagen som er beskrevet. Det sier at vegene skal være gjennombrøytet når folk skal reise ut på arbeid og kommer hjem. Klokkeslettene er 06 om morgene og 15 på ettermiddagen. Men så bor vi på bygda og folk forstår stort sett at når det snør hele tida kan ikke alle veger være gjennombrøyta med en gang. Så har vi også hatt kaldt stabilt vintervær og lite problemer med is og hålke som mange andre har slitt med. Jeg tror stort sett det har gått bra sier Midtlien. Utfordringen nå er å bli kvitt snøen på snuplasser og over høge brøytekanter. I trange veger i boligfeltene kan det være et problem. Utpåkjøringer og kryss det samme. Men vi går etter og prøver å ta ned kanter og utbedre farlige punkter så vi er klare til å ta i mot mer sier han. For vinteren er antagelig ikke over enda. en annen ting han påpeker er at fotgjengere og bilister må vise ekstra varsomhet nå. Vegbanen kan være smalere på grunn av all snøen og de høge kantene isolerer så mye for trafikkstøyen at det kan være vanskelig å høre biler og andre kjøretøyer som kommer der det er uoveriktlig.

En annen ting som tilhører eiendomsavdelingen er at de nå har fokus på kommunale bygg og snølast på tak. Snøen er arbeidssom,men det vi opplever nå er jo mer som en gammeldags god gausdalsvinter med kaldt vær og mye snog, avslutter Midtlien.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts