Bo Vørs er utdannet landmålertekniker og har lang praksis som stikninsingeniør fra flere store prosjekter i Danmark. Nå jobber han hos Løype Anleggsdrift AS her i Gausdal og bruker mye av tida si på få fly.
Neida firmaet har ikke eget fly, men flere droner som i motsetning til mange av disse «små -flyene» som brukes mest for moroskyld så bruker Bo dem i jobben sin. Droner har tatt over store deler av en landmåler sin jobb forklarer Bo. Det gir mange fordeler. Nøyaktigheten blir veldig god, det spares mye tid som ellers hadde gått med til punktmåling og det er en større sikkerhet for personell da en slipper å gå i farlige terreng eller anleggsområder med stor trafikk. Løype Anleggsdrift har for fullt tatt i bruk droneteknologien og har avansert programvare for behandling av data fra dronebildene.
Vi bruker to typer droner forteller Bo. Den ene er en typisk rimelig drone som hver og en kan kjøpe i en El-butikk. Prisen er 8-10.000. Den tar gode bilder som kan behandles i etterkant. Firmaet har også gått til innkjøp av en større og mye mer avansert drone og da snakker vi pris til flere hundre tusen kroner. Forskjellen er at den store dronen har innebygd GPS måling, flere kameraer, større internminne og mer avansert programvare.
Dronemåling kan brukes i nesten alle oppmålings-sammenhenger som før var tradisjonell landmåling med punktmålinger. Fordelen er at måledataene kan bearbeides veldig effektivt og gir stor nøyaktighet for beregninger. Det kan være arealmålinger, terrengmålinger med oppsett av profiler og volumberegning av masser, eller ren måling av ferdigmasselager for eksempel i et grustak. Det er bare fantasien som begrenser dette mener Bo. Bruk av droner er på full fart inn i anleggsbransjen og vårt firma var tidlig ute for å skaffe oss erfaring og kompetanse.
Ute i praksis
Det er ingen stor jobb vi skal være med på i dag, men en viktig oppmåling og beregning for å finne ut mengden masser som er i et fjellparti. Hvor mye det skal bores før utsprengning og volum løsmasser til utfylling nedenfor fjellknausen.
Fastmerkene måles inn manuelt
Vært er perfekt, vindstille og sol. Været er viktig forteller Bo, sol og klarvær er det beste. Først legges ut det som kalles fastmerker i terrenget som fanger opp både ytterbegrensningene av arealet som skal beregnes og de ulike høydenivåer her det er ganske skrånende terreng. I alt 12 punkter legges ut på bakken. Det er pynteringer for hjulkapsler på-teipet et kryss. Disse punktene måles så inn med vanlig måle-Rover mest mulig nøyaktig. Disse referansepunktene brukes senere til å korrigere eventuell unøyaktighet i bildene. Når dette er gjort plasseres dronen på startpunktet fra omkring midt i terrenget her i en skråning. Fra mobiltelefonen lastes så flyrute og posisjoner for måleområdet inn i dronen og den klargjøres for start. Selve takeoff styres manuelt og dronen sendes så opp i en flyhøyde på ca. 60 meter over bakken. Så starter dronen flygningen etter de grenser som er satt i styringsprogrammet som nå er lastet over i dronenes minnekort. Deretter er det som Bo sier, bare å ta en kopp kaffe. Flytiden har vi fått beregnet til 16 minutter og alt styres automatisk. Vi ser «flyet « passere over hodene på oss. Det går i ganske langsom fart, ca. 5 kilometer/time. Når jobben er gjort piper det i styringsboksen og miniflyet kommer tilbake til landingsplassen og tar seg ned like ved startpunktet. Det var det hele sier Bo. Nå har vi det vi trenger. Mens han plukker opp fastmerkene forteller han at i dette ganske begrensa området ville en tradisjonell oppmåling kanskje tatt 4-5 timer. Dronen har nå fotografert 90 punkter på sin rute og bildene har nødvendig overlapping.
Lite fly kan gjøre en god jobb
Nå begynner jobben
Inne på kontoret lastes måledata/bilder over i spesiell programvare. Dataene sammen med målingen for de faste punktene korrigeres for størst mulig nøyaktighet. Vi snakker om pluss minus 2 centimeter forteller Bo. Deretter er dataene klare for å lastes inn i Gemini-programmet som foretar alle beregninger og gir datamodeller i 3 dimensjonal visning og de profiler en er ute etter. Her kan vi med stor nøyaktighet beregne massene som skal vekk og videre beregne hvordan utkjøring massene vil fylle opp i terrenget nedfor det som skal sprenges ut. Måledataene gir også grunnlag for prosjektbeskrivelser som kan lastes inn i gravemaskinens maskinstyring etter GPS og gi eksakt arbeidsbeskrivelse for jobben. Beregningene gir grunnlag for prising av jobben og holdepunkter for kunden hvor mye masser det dreier seg om og hva det vil medføre av terrenginngrep og forflytninger av masser. Her det skal foretas boring i fjell og sprenging, tilgjengelig data kan også lastes ned i borerigg og gi grunnlag for borekart.
Framtida
Dette er framtidas oppmålings- og beregningsmetoder for vår bransje, sier Bo. Det vil ta over mer og mer for tradisjonell oppmåling. Vi kan i for eksempel gå inn i utbyggings-områder og foreta oppmålinger med eksakte data før utførelse av anleggsarbeidene og vi kan gå inn i etterkant for å måle opp og markere de tomtene som skal utbygges. I boligfeltet Heggen er slike data brukt hele vegen i framdriften av prosjektet og nå ved ferdigstillelse måles de forskjellige tomtefestene inn med bakgrunn i de samme dataene.
Er det flatt terreng og store plasser kan vi kjøre over med den store dronen og i prinsippet få alle nødvendige data etter en flyvning forteller Bo. Og du savner ikke målestaven? Nei det gjør jeg ikke sier Bo. Dette er både tidsbesparende og interessant, men det krever en del trening og erfaring både rundt det flytekniske og å kjenne til alle muligheter som programvaren kan gi oss i etterkant. Jeg har travet nok i terrenget med måleutstyr og har tro på at dette er måten det skal gjøres på i framtiden avslutter Bo Vørs.
