Skip to main content
annonser
Næringsliv
Olav Iverslien
Redaktør

Prosjektet er treårig og inne i sitt andre år nå der niende-trinnet på Ungdomsskolen følges gjennom året og få innblikk i jordbrukets sesongvariasjoner og kvaliteter gjennom egne fagdager. Det går på viltforvaltning, slakting, foredling av råvarer fra kjøtt og villfisk og innblikk i primærproduksjonens muligheter og utfordringer. Temaene har god forankring i fagplanene for det som kalles Mat og Helse, men har grenseflater også mot både samfunnsfag og biologi samt en forankring i primstavens messe- og helligdager og lokale mattradisjoner i forbindelse med høytidene gjennom året.

I Svatsum denne dagen spente temaene fra kraftproduksjon ved Svatsum Elverk, Mølledrift på Masovn Mølle og innblikk i sauehold, kjøttproduksjon på sau, storfe og geit på Klaape Gard.Prosjektet er et samarbeid mellom Oppland Bonde-og Småbrukarlag, Kirkelig Fellesråd og Skolen.

Masovn

jb2

 

Elevene ble de tatt i mot på Masovn Mølle og fikk orientering om kraftverket der som ble grunnlagt alt i1915 og nå etter oppgraderinger har to kraftstasjoner i elva Ongsjøa som produserer 10-12 GWh årlig, eller nok strøm til 5-600 husstander for å gjøre det mer praktisk forståelig.  Elevene fikk omvisning i den nyeste kraftstasjonen oppe ved Krokom av Harald Ove Foss . Nede på mølla fortalte Johannes Nordgården og Oddbjørn Aulstad om anlegget på Masovn der det foruten en fullrestaurert kvern er kraftstasjon nr. 2 og et tidligere sagbruk. Mølla var viktig helt ut til 1960 årene og ikke minst under krigen. Det var korndyrking også på gardene så høgt over havet som i Svatsum på den tida da korn var mat og livberging for mange. Det var i hovedsak bygg som ble dyrket og på det meste hadde mølla oppdrag for 60 gardbrukere høst og vinter. Her er det sinnrike innretninger for håndtering av korn, tørking av korn og maling av både fôrmjøl og matmjøl.

Klaape Gard

Her var gardbrukeren Trond Klaape omviser og vert. Han tok elevene gjennom sauefjøset, de fikk se kastartene i oksefjøset og avsluttet i geitefjøset. Trond er foruten gardbruker og pedagog tilsluttet menighetene også leder i Oppland Bonde- og Småbrukarlag. Elevene reiste derifra med klar forståelse av betydningen av sjølforsyning av matvarer, fotosyntesens livsviktige prosess og forskjellen på kjøttproduksjon basert på importert soyabasert kraftfôr og kjøttproduksjon på beitedyr som bruker utmarka. På tampen i geitefjøset fikk elevene spørsmål fra en av lærererne om de viste hva som var det mest spiste kjøttslaget i verden? Det var ikke mange som tippet geitekjøtt, eller hadde smakt det for den del. Men slik er det faktisk når en ser hele verda under ett. Her i Norge er det igjen bare 250 geitebruk som produsere mjølk pluss noen som har rasen Boergeit, som det også er på Klaape. Dette er geit for kjøttproduksjon og diing av kjeene.

jb3

Geiteflokken på Klaape

Koordinator for hele opplegget er tidligere fylkessekretær i Småbrukarlaget, og matentusiast Terje Holen fra Lillehammer. Han sa seg godt fornøyd med dagen og det gav både lærere og elever også inntrykk av som en hovedkonklusjon.

På oppsummeringen ved dugurdsbordet på Klaape ble veloppdragne og interesserte elever tatt som en klar konklusjon. De oppsummerte også noen fagområder som var belyst gjennom dagen, som  samfunnsfag, historie og naturfagene biologi og fysikk .

jb4

Dagen oppsumeres rundt mat og kaffe samt frilyndt nabopart. Fra v Trond Klaape, Terje Holen, Oddbjørn Aulstad, Johs nordgården og Harald Ove Foss som alle var vertsskap under fagdagen.

Vertene ville også ta kontakt med skolen for å få elevens tilbakemeldinger og alle hadde god tro på at prosjektet er liv laga og føre videre til neste kull. Holen sitt ønske er at også flere ungdomsskoler kan ta opplegget i bruk. Nå begynner undervisningsopplegget og bli såpass spikra og godt tilrettelagt at det er enkelt for andre skoler å koble seg på.  Vi bor i ei landbruks-bygd, men kontakten med primærnæringen er her som andre bygder i ferd med å bli borte for mange. Opplegget Fra jord til bord ser ut til å ivareta viktige kontaktpunkter og er en fin visning av primærproduksjonens både muligheter og begrensninger på en praktisk og instruktiv måte.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts