Næringsliv
Panelet som møttte en fullsatt sal med sauebønder: fra v Havrevold, Jorde, Lien, Kjorstad og Skurdal
Panelet som møttte en fullsatt sal med sauebønder: fra v Havrevold, Jorde, Lien, Kjorstad og Skurdal
Olav Iverslien
Redaktør

Temaet for møtet som ble arrangert av lokallagene for Norsk Sau og Geit i Gausdal og Fåberg var: Hvordan takle kommende innefôringssesong med lite grovfôr.

Kjetil Lien fra Fjøssystemer innledet om fôring. Budskapet var at gardbrukerne måtte skaffe seg oversikt over total mengde fôr og ikke få panikk. Han viste at fôring av sau gjennom vinteren med 50 % av full apetittforing med grovfor (silo/høy) var fullt mulig ved bruk av fiberrikt kraftfôr. Han påpekte også at årets rundballer inneholdt mye tørrstoff og derved flere fôrenheter enn en normal sesong med variert innhøstingsforhold.

Å fore sau på halm ble diskutert og de som hadde erfaring med det mente at da måtte sauen få bare halm i en periode. Ved kombinert fôring ville den ikke spise halmen så lett.  Det berges mye halm under treskinga nå og det ble rådet til å bestille eller ordne leveranser av tørr eller ferdigluta halm allerede nå. Mere rasjonert tildeling av grovfôr ville trenge en eteplass pr. dyr for å unngå at noen dyr spiser for mye og andre ble holdt unna. Har du for lite grovfôr er fri tilgang i fôrhekker ikke den beste løsningen. Mengden kraftfor på voksen sau bør begrenses til 0.3 kg pr. tildeling. Ved store mengder må kraftforet fordeles på flere foringer. Det er viktig å dele året inn i perioder der det laveste förbehovet er i perioden januar – april. Før paring ( november) og 6-7 uker før lamming i mai for de fleste er det viktig å fore godt og benytte det beste fôret.

Sanking av sau starter vanligvis første helga i september. Det virket som de fleste beitelagene ville holde fast ved datoen og sanke som normalt. Og ta i fra lammene og sende søyene ut igjen på utmark eller skogsbeite er et alternativ som kan vurderes, men å ha ferdig sankinga før jakta starter 25 september er fortsatt et mål for de som driver med sau. Den enkelte og i samråd med beitelaget må vurdere hva som er praktisk mulig av dette. Nå er hjemme-beitet kommet i gang igjen de fleste steder og det er veldig viktig for sluttfôring av lam og for høstbeite til sauen før innsett. Havre er også et bra kraftfôr til sauen.

Fra slakteriene hadde Erling Skurdal fra Nortura og Pål Kjorstad fra Furuseth innlegg. De så for seg en ganske normal slaktesesong. Lam med levende vekt over 42 kilo ble anbefalt å slakte ut så tidlig som mulig ( uke 37) Slutt-fôring av for små lam med fiberrikt kraftfôr  etter appetitt og beite evt. På Innefôring . Furuseth anbefalte og sende søyer som skal utrangeres tidlig sammen med lammene. Nortura ville gjerne ha søyene litt seinere noe også prisløypa la opp til.

Flere var innom at sommeren i år kunne komme til å prege saueholdet i lengre tid framover. Noen vil slutte og andre vil redusere besetningene sine grunnet for lite grasfôr. Sauebøndene ble oppfordret til å tenke på genetikken sjøl i et år med begrenset fôr og fortsatt satse på påsett av de gode stammene der det er søyelam som gjerne skal bringe besetningen framover i kommende år.

Øystein Jorde fra Landbrukskontoret orienterte om avlingsskadeordningen. Han presiserte at dette IKKE er noen gullgruve for bøndene. Det er en egenandel på 30 % beregnet ut fra normale fôrmengder på det arealet en har av fulldyrka og overflatedyrkajord. Tallene tas ut fra søknadskjemaet om arealtilskudd. Hvis mange har 50-60 % av ei normalavling til nå og kanskje berger 10-20% til på en andre eller evt. tredjeslått nå tilsier det at erstatningsbeløpet blir lite. De som er særlig rammet kan søke nå og be om forskuddsutbetaling for å få penger til innkjøp av fôr. Den ordinære søknadsfristen er 31. oktober.

Det beregnes normtall for avlinger som i dette området er satt til 540 fôrenheter  pr dekar dyrka mark. Der mange har rundballer beregnes det en standard vekt på 750 kg pr rundball uten dokumentasjon. Men Landbrukskontoret skal ut til alle søkere og telle baller eller måle opp silo og andre fôrlager Det regnes 4.7 kilo pr fôrenhet og det vil si at en rundball inneholder 160 fôrenheter. Erstatningsbeløpet er kr 3.85 pr fôrenhet. Det vil si at en rundball på denne beregningsmåten får en verdi på litt over kr 600. Men det regnes ikke slik. Det er forventet fôrmengde minus egenandel (30%) og fratrukket beitet / høstet avling som er grunnlag for erstatningen. Det er nok store lokale variasjoner i avlingsnivå selv innad i ei grend eller bygd. Vatning /ikke vatning, jordsmonn og kvaliteten på enga spiller inn her. Men mange må nok belage seg på beskjeden erstatning på tross av betydelig mindre fôr denne vinteren. Samtidig gjelder det nok for de fleste at fôrlagrene er en god del mindre enn årene før og det må tenkes nøye på at lageret skal holde sesongen ut i vinter. At det blir en travel høst med sein siste grasslått tett opp til frist for utkjøring av husdyrgjødsel og andre høstarbeider er det ingen tvil om. Men det ser lysere ut nå, eller rettere sagt det ser grønnere ut i hele bygda nå, og det er bra!

Olav Iverslien
Olav Iverslien