Næringsliv
Endelig i gang. Slakterne sammen med sin første kunde
Endelig i gang. Slakterne sammen med sin første kunde
Olav Iverslien
Redaktør

Jan Morten Kampesveen har jobbet med slakteriplanene lenge og begynte for alvor å pusse opp lokalene i vår. Slakteriet ligger på garden Engjom i Roterudbygda der Terje Holen for snart 10 år siden drev med gardsslakt. Jan Morten bor i Gausdal men fant at leie av lokalene på Lillehammer kunne være en mulighet for å komme i gang. Men det har tatt tid. Det er strenge hygienekrav til slike lokaler og han har foretatt full oppussing av vegger, golv og inventar. Det måtte bore etter ny vannforsyning og flere godkjenninger skulle på plass. Ideelt sett skulle jeg vært i gang 1.septmber sier han til Gausdøl’n, men nå er det endelig start.  Han gir ros til Mattilsynet for hvordan han er behandlet og får tett kontakt med dem videre. På slakterier er det krav om kontroll både av de levende dyrene før de slaktes og av slakteskrotten og organer etter slakt. Slik blir det kontroll to ganger for hver slaktedag, men skrottene kan kontrolleres dagen etter på kjølerom.

Mye bestillinger

Nå er det ganske så fullt på denne sida av jul sier Jan Morten, Det er mye sau, over 60 griser en god del hjort fra hjortefarmen i Gausdal og mere kommer på. Jan Morten har med seg Arild Aamodt til hjelp. Han er pensjonert slakter med lang fartstid fra Hed-opp/ Nortura. Artig å få være med litt sier han og legger til at det også skal saktes noen mer eksotiske dyr. To vannbøffel, ungdyr er bestilt for slakting og ullgris som kanskje må barberes litt før den avlives, sier han .

slakt 2

Jan Morten Kampesveen og Arild Aamodt startet opp i Det Lille Slakteriet i dag

Nedskjæring og viderefordeling

slakt 3

Jan Morten i foredlingsdelen av lokalene

Foruten selve slakterilokalet er det et romslig rom for nedskjæring av slakt og produksjon i andre enden av lokalet. Her er det kvern, hurtighakke og vakumerings-utstyr. Det som begrenser kapasiteten er mottak / slaktefjøs. Vi skal prøve å utvide det etter hvert sier Kampesveen. Vanligvis kjører dyreeieren dyra hit og vi må bare koordinere transporten slik at det passer med kapasiteten. Når vi er skikkelig i gang regner jeg med at det blir slakting 2-3 dager i uka og nedskjæring /pakking resten. Vi håper å få laget litt egne varer også som for eksempel julemedister. Når vi spør om kapasiteten mener Kampesveen at de bør klare ca. 30 sau om dagen. Av andre dyr variere det på størrelse av dyra.  I dag var det oppstart med 10 sauer for å få testet utstyret. Etter slakting går skrottene på en hengebane over i nedkjølt hengehall. Derfra kan de tas videre inn i foredlingsdelen for pakking i hele eller halve skrotter eller oppdeling som de fleste vil ha.

En typisk kunde.

Utenfor slakteriet driver Simona Kostenikova med finpuss og nedsalting av skinn fra den gammelnorske spælsauen som nettopp er slakta. Skinnene skal beredes og selges. Simona er opprinnelig fra Tsjekkia men driver nå garden Bjøinnstad i Brekkom Fåvang. Jeg driver økologisk med gamle raser forteller hun. Etter å ha prøvd nisjeavtale med Nortura uten å være helt fornøyd med det fikk hun høre om det nye gardsslaktereit. Dette er midt i blinken for meg sier hun. Dyrene frakter jeg sjøl og det går uten stress av noe slag. Her avlives de på direkten og det blir et kjøtt uten stresshormoner og riktig ph. Mørere kjøtt og bedre for dyra er hennes mening. Hun vil fra neste år kunne levere rundt 80 lammeslakt og vil fortsette og bruke Det lille slakteriet framover. Kjøttvarene fryser hun ned og selger direkte til kunder i Reko-Ringen, private ellers og til storhusholdning i Gudbrandsdalen. Det er en vesentlig høyere pris enn butikk-kjøtt, men fler og flere får øynene opp fro dyrevelferd og småskala drift med stor bruk av beiting og utmarksressurser så det er bra sier hun. Jeg skal bygge opp en ammekubesetning av Dølaku også på samme måten sier Simona.

Det er slike kunder slakteriet er ment for sier Kampesveen. Her er det lagt vekt på dyrevelferd og rolige forhold ved oppstalling før slakting. Det virker inn på kjøttkvaliteten. På småfe er det stykkpris for slakting. Andre dyr er etter kilopris. Utfordringen for små slakterier utenom kontrollavgifter er biproduktene, innmat, tamer, magesekk mm. Dette fryses inn og han har avtale med Norsk Protein som henter slakteavfall regelmessig.

Det blir en travel høst for slakterne i Roterudbygda. Vi ønsker lykke til!

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts