Skip to main content
annonser
Næringsliv
Anders Hole Fyksen om landbrukets klimaavtale
Anders Hole Fyksen om landbrukets klimaavtale
Olav Iverslien
Redaktør

Dette ordet brukes hele tida i den offentlige debatt, de fleste betrakter det som et positivt og viktig begrep, ikke på langt nær alle kan definere hva det betyr. Men det er et begrep som daglig går igjen i alle mediekanaler og er blitt hovedtema på de fleste seriøse møter og konferanser både her i landet og internasjonalt.

Landbrukskontoret hadde tatt vinklingen rettet mot landbruksnæringen her i distriktet, ikke uventet etter all kritikk og pepper landbruksnæringa ofte får for å være en «versting» i denne sammenhengen. Dette sjøl om næringa ofte synes de utførere en viktig og meningsfylt jobb ved å produsere mat ute i distriktene.

Kveldens første innleder var mjølkebonde i Gausdal og nestleder i Oppland Bondelag , Anders Hole Fyksen. Han presenterte landbrukets klimaavtale som er en forpliktende avtale mellom landbruksorganisasjonene og departementet.

Det totale CO2 utslippet i Norge er årlig 53 mill tonn. Av dette står landbruket for 4.4 mill tonn. Klimaavtalen går ut på at landbruket har forpliktet seg på en reduksjon over en tiårsperiode til 2030 til å redusere utslippene med 5 mill tonn. Forutsetningene for å inngå denne avtalen var at det ikke skulle føre til redusert matproduksjon og ikke føre til nye avgifter (slik klimatiltak ofte medfører) for næringa. Tiltakene skal føre til reduserte utslipp pr. produsert enhet og tiltakene skal dokumenteres ned på gardsnivå. Det er listet opp i alt 30 tiltak og summen skal synliggjøres i en egen klimakalkulator på det enkelte bruk.

Det kan være i form av mere nøyaktig gjødsling og bruk av plantevernmidler, drenering av jordbruksareal, bruk av fangvekster, tilføring av biokull eller økt beitebruk. I husdyrproduksjon kan det være tiltak innen avl/fruktbarhet, satsing på bedre grovfôrkvalitet, metanreduserende tilsatser til kraftforet eller å ta i bruk biogass. Ambisjonene er høge å få et tilnærmet fossilfritt landbruk i 2030 kan synes nesten uoppnåelig her som for mange andre bransjer. Men Fyksen poengterte at klimaavtalen er et bevis på at næringa er i gang både med å få dokumentert allerede gode tiltak og sette i verk nye .Han tok det hele ned igjen på jords formulert i 3 korte råd: Spis lokalt , spis sesongvarer og spis opp maten!

Neste mann ut var professor Odd Magne Harstad fra institutt for Husdyrfag på Ås/ NMBU. Han er en av de fremste forskere og kunnskapspersoner på dette feltet. Han kom stadig tilbake til definisjonen av bærekraftig matproduksjon nedfelt av tidligere miljøvernminister og senere statsminister Gro Harlem Brundtland. Den lyder: Bærekraftig matproduksjon er : Produksjon som dekker dagens behov av mat uten å redusere kommende generasjoners mulighet til å produsere nok mat for seg. NOK MAT er altså hovedbudskapet.

BK 2

Professor Odd Magne Harstad holdt et svært interessant foredrag om bærekraftig landbruk

Harstad klargjorde det ganske kompliserte forholdet mellom drøvtyggernes, etter han syn ufortjente verstingsstempel, grunnet utslipp av metan som i klimaregnskap blir omregnet til CO2 ekvivalenter. Metan er en mye mer flyktig forbindelse enn CO2, men det er nå slik det beregnes.

Det er mange dilemmaer her bruk av mye kraftfor gir mindre klimaavtrykk, mens økt bruk av grovfor sammen med økt beiting og noe lavere ytelse kan gi noe av samme effekten. Harstad måtte komme inn på rapporten fra EAT Lancet som har fått en voldsom oppmerksomhet også her i Norge. Han trodde imidlertid ikke løsningen var å slutte å spise eller spise mye mindre kjøtt og mjølk. EAT -rapportens anbefalinger vil gi utrolig dramatiske utslag for norsk landbruk hvis den skulle bli gjennomført. Selv den svakeste nedskalering av kjøttforbruket den anbefaler ville bety at 2/3 av grasarealet i Norge blir overflødig i 2050. Det ville bli et kosthold som forutsetter mye bruk av bygg og havre i dietten. Nærmest å regne som en «krisediett» med vassgraut og havrelefse. Harstad stilte spørsmålet om dette var realistisk? Det ville bety at 70% av dagens mjølkekyr (220 000) ville bli overflødige, alle ammekyr ble borte, 93 % av sauepopulasjonen og alle geiter ble overflødige. Også 80 % av svineproduksjonen, mens kyllingproduksjonen ville kunne overleve. Paradoksalt nok den produksjonen som har høyest andel av importert kraftfôr i rasjonen.

Landet vil gå fra å produsere nok (eller for mye jfr. overproduksjon) av det vi kan produsere på drøvtyggere til å bli storimportører av de varene vi ikke naturlig kan produsere i Norge. EAT-tilhengerne hevder at dette er enste redningen for å oppnå bærekraftig matproduksjon. Harstad var dypt uenig i denne påstanden. Han minnet også om at landbrukssektoren virkelig har levert i denne forbindelse, med bedre fôr-effektivitet, økt produksjonsvolum og reduserte utslipp pr produsert enhet. Men på den andre sida ment han landbruket slett ikke måtte ignorere de trender og endringer som vi nå ser. Han savnet en felles «stemme» fra hele næringa for å forsvare den bærekraft som er i å utnytte de ressurser landet har. Om organisasjonene hver for seg er aktive mente han en felles tung informasjon måtte til. Dette såg han både opp mot matvaresikkerhet i en beredskapsstankegang og i lys av at verdens befolkning fortsatt vokser i eksplosive fart.

Import kontra innenlands produksjon var han svært opptatt av. Nå er det nærmest krisestemning i mjølkebransjen med et nedtak på 100 millioner liter melk. Importen av yoghurt,ost og smaksatte mjølkeprodukter utgjør nå 300 mill liter i året og vokser. Mjølkeforbruket går stadig nedover bare i 2091 sank forbruket av flytende melkeprodukter til konsum med 9 mill liter til 81.4 liter pr person og år, lavest i hele Norden og en nedgang på 17. 3liter de siste 12 årene.

Kjøttforbruket synker og de massive kreftene som settes inn for å påvirke dette ytterligere kan det ikke tas lettvint på. Bare i Norge har EAT-bevegelsen flere titalls heltids informasjonsmedarbeider som jobber knallhardt for sitt syn og får bred media-omtale og oppslutning hver enste dag.

Men sa Harstad det er ingen naturlov som tilsier at nedgangen i forbruket av kjøtt og mjølk skal fortsette. Hele næringa må på banen med samlet kraft og få fram at denne produksjonen ut fra et bærekraftsyn fortsatt skal være bærebjelken i norsk landbruk sin matproduksjon avsluttet han.

Mange i salen sa seg enige i det og det ble oppfordret til at alle og enhver på sin måte måtte fronte dette synet og bringe til torgs de gode argumenter som ble framlagt denne kvelden. Derfor overskrifta: ÆT norsk, gjerne lokalt men ikke tro på EAT.

Det er lov å spørre seg hvilke krefter og økonomikse medspillere som står bak denne bevegelsen også? De vil i alle fall ikke den norske bonde vel. Den lille bonde – som vi vel alle er i en større sammenheng, og som landbrukssjef Marie Skavenes åpnet møtet med å lese Rolf Jakobsens dikt med nettopp denne tittel.

Det ventes gjennomgang av både landbruksplan og klima- og energiplan for Gausdal og nabokommunene i nær framtid. Innslag fra kveldens foredrag kan på mange måter gjerne danne kortversjonen av begge disse planene. Vi kan ikke gi opp nå, men kjempe for at det dagens bonde gjør her i Gausdal og bygdene rundt har muligheter og innehar bærekraft også i overskuelig framtid!

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts