Kultur og sport
Olav Iverslien
Redaktør

Det var et vandreteater som startet på Ro der familen Gamper nå er vertskap. Skuespiller Morten Jostad introduserte forfatteren Aanrud og hans forfatterskap og fortalte litt om det vi skulle se, som var fortellingene Klipp i øret og Hvorledes Vårherre fikk høyet til Asmund Bergemellom. Den siste var Aanruds debutnovelle fra 1887.

I Gildesalen på Ro var det rigget scene og rekvisitter og vi møtte de to gamle husmanssfolkene Anders og Berte som var mett av dage og lå på det siste. Men noe gnagde de to og det var en historie flere år tilbake i tid. Etter å ha miste en egen kopplamunge tidlig på sommeren ognår høsten kom uten at den kom tilbake tok de til seg en annen lamunge som ikke nødvendigvis var den de sjøl hadde. De gav han sitt merke med et klipp i øret og denne store synd plaget de to gamle på dødsleiet. Berte var nok den som var mest rammet av sjukdom, men Anders fikk så tungt over seg dette med sauen og det plaget dem begge å ha slik en uoppgjort synd. Både dokter og prest kom til gards og de gamle fikk til slutt sin tilgivelse og velsignelse. Hovedpersonene ble spilt av Henrik Slåen og Helena Klaren. Vibeke Horseberg bidro med fiolinspill og nabokona ble spilt av Toril Merete Ramsrud Hopen mens dokteren var Jon Ivar Tofte . Gamlepresten. som til slutt gav de gamle fred,  var nestoren i teatermiljet på Det Hemmelige Teater Audun Gjermstad.

DHT 2

De "gamle" på Nysveen, Henrik Slåen og Helena Klaren

Den neste forestillingen foregikk på utecene på Lillerud (nabobuket, eller godset som teaterfolkene kaller gården til Gjermstad) Det var  en en-manns framføring av den drevne Morten Jostad. Han spilte småbrukeren Asmund Begemellom, også denne bonden preget av dårlig samvittighet. Han var trofast kirkegjenger, men falt for fristelsen til å berge tørrhøyet etter gudstjenesten en søndags ettermiddag. Når denne «ugjerningen» var gjort satte det inn et forrykende uvær med tunge regnbyger som varte hele uka. Ved neste gudstjeneste påfølgende søndag følte han at presten, som tok opp det dårlige sommerværet som ødela fôrbergingen for hele bygdas bønder, rettet skylden for dette mot han som hadde syndet og brukt helligdagen til å berge sitt høy. Full av kvaler da han kom hjem etter kirketid besluttet han og kaste ut igjen alt tørrhøyet fra låven i det øsende regnværet. Da falt den kjente replikken mens ha så opp mot himmelen som kanskje hadde en liten lysning i skyene: «Ja nu er du vel fornøyd da Gud?»

DHT 3

Asmund angrer og gir høyet tilbake til Vårherre, Morten Jostad

Jostad hadde som vanlig stor innlevelse i stykket med full innsats både i handlinger og ord gjennom framføringen.

Du kan se forestillingen også i morgen på samme steder i Bødal.

Olav Iverslien
Olav Iverslien
Cron Job Starts