|
|
|
|
|
|
|
Den litterære delen av Bjørnsonåret har startet Olav Iverslien, 23.02.10 Det skjedde på Kulturstua i Ro i kveld der forfatteren av Bjørnson biografien Edward Hoem trollbandt en fullsatt sal med en kortversjon av Bjørnsons liv fra fødsel til han kom til Aulestad og Gausdal i 1875.
Hva drev denne mannen åpnet Edward Hoem sitt kåseri med å spørre. Politikeren, teatermannen, forfatteren, taleren og brevskriveren? Han svarte med å si at hans gransking av forfatteren hadde vist at Bjørnson hadde et større ærend i sitt liv. Han hadde et svært stort lass å dra på. Så gav Hoem oss et innblikk i dette store lasset fra Bjørnstjerne ble født i 1832 og til han over 40 år senere flyttet inn på Aulestad. Bjørnstjerne ble født på Kvikne Prestegård, faren Peder var prest der men kom snart på kant med menigheten, senere kom de til Nesset i Romsdal og Bjørnstjerne ble sendt på middelskole i Molde i 11 års alderen. Prestegjerningen til faren gikk heller ikke så bra i Romsdal og den unge Bjørnson flyttet etter hvert til Christiania for å gå på gymnas. Noenlunde fred i familien ble det først når faren fikk prestegjerning i Søgne på Sør-vestlandet. Tiden i Oslo ble en revolusjonær og radikal periode for Bjørnson. På Heltberg Gymnas gikk han sammen med Henrik Ibsen, Jonas Lie og A.O Vinje. Et firkløver som kom til å prege datidens forfatterskap i stor grad utover i det århundret. Bjørnsons engasjement og skriverier var i stor grad preget av aggresjon mot det gamle. Etter at han traff Karoline i 1858 levde han et omflakkende liv i Bergen, København, Paris og Roma. Han fikk så visst ikke bare venner snarere tvert i mot. Vi klarer ikke å gjengi Hoems fyrverkeri av et kåseri, preget av en imponerende detaljrikdom i form av årstall, datoer og persongalleri. Kåseriet var krydret med lidenskapelige kvinnehistorier og mye opposisjon og opprør. Iblandet Bjørnsons forfatterskap opp i det hele. Det var en kortversjon av et svært mangfoldig liv som i følge Hoem var så imponerende at det var vanskelig å forstå at en person kunne rekke over alt som Bjørnson hadde greid. Foredraget burde vært tatt opp på film og brukt i undervisningssammenheng så mye kunnskap om en person på den drøye en og en halvtime kåseriet varte var i seg sjøl like imponerende som den som ble omtalt. Avslutningsvis ble Hoem spurt om hva Bjørnson har betydd for Norge. På det svarte han at Bjørnson er den viktigste reformator Norge har hatt. Han skapte det moderne Norge. Vi lever i det samfunnet han drømte om sa Hoem. Tar du Bjørnson ut av Norge kan du ta hele landet ut av Europakartet sa han videre. Men Bjørnson hadde ingen fanklubb, han la seg ut med alt og alle. Det forklarer at han også står i fare for å bli glemt av mange. Det mente Hoem var særdeles ufortjent. Hoem selv skaffet seg nok en fanklubb i kveld og mange fattet sikkert også interesse for bind 1 av biografien som nå er ferdig. Bind to omfatter Bjørnsons liv fra 1875 og fram til hans død i 1910. Det er hundreårsdagen for det som markeres i år. Andre del av biografien kommer ut til høsten. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
