Hjem   >   Nyheter   >   Kattepine om eiendomsskatten

Formannskap i budsjettmøte i dag.

Kattepine om eiendomsskatten

FFormannskapet hadde i dag Budsjett 2018 som hovedsak og en saldering  uten å gå for den største økningen i eiendomsskatten var nok det som vakte mest hodebry. Helene Dybdal, Ap gikk først ut og sa at partiet ikke ville gå inn for varslet økning av eiendomsskatten og de andre partiene fulgte opp i sammen gate. Nå er det verdt å merke seg at «ikke økt eiendomsskatt» betyr ikke å øke promillesatsen fra 5.5 til 6 promille for neste år slik rådmannen foreslår. Den økningen som kommer automatisk av at alle eiendommer nå takseres på nytt var ikke et tema. Det er imidlertid takstsummene og økningen der som betyr mest i denne saken. Hvis takstene  øker med gjennomsnitt 40 %, som budsjettdokumentet antyder, så vil det gi en økning i skatteinntektene med snaut 10 millioner. I rådmannens forslag om å bruke 6 promille vil inntektene fra eiendomsskatten  utgjøre omtrent 3 millioner mer. Så det er på en måte å lure innbyggerne å bruke en talemåte som sier at de ikke vil øke eiendomsskatten ( bare forhøye taksten ).  Alt dette er såpass unøyaktig og urettferdig at en like godt kunne bestemt seg for beløpet eiendomsskatten skulle være i budsjettet og så justert prosentvis på takster og promillesatsen etter det. Da kunne en spart 3-4 millioner på omtaksering også. Kreative forslag til å redusere skattetrykket og saldere budsjettet på en annen måte var det noe mindre av. Det ble nevnt helsestasjon for eldre, utsette samlokalisering av hjemmetjenesten i nye lokaler på Seg. bru, mindre behov for  til investering i bolig og drift av flyktningeboliger som noe.

Alle partier ville bruke tida fram til budsjettmøtet 14 desember for å ferdigstille sine forslag. Nå ligger budsjettet ute til offentlig ettersyn slik rådmannens forslag er med en liten endring på investering i bolig til flyktninger ( 5 mill). Det er et udekket underskudd på 36.8 millioner for drift av Gausdal kommune neste år, det er ca 7 % av det totale driftsbudsjettet. For de av politikerne som leter etter løsninger skal vi driste oss til et tips for løsning. Det er hentet fra den bedriftsøkonomiske verdenen og går ut på at en administrasjon som legger fram et slikt budsjett bør få utfordringen til å legge fram et nytt budsjett i balanse ved å ta ned driften tilsvarende uten å øke skattene og bruke opp kapitalfondene. Så enkelt og så vanskelig. Det måtte ikke gå ut over strengt lovpålagte oppgaver, men det ville gå hardt ut over stabsfunksjoner, alle planleggingsoppgaver, medføre full ansettelses- og lønnsstopp og bety en kraftig reduksjon i antall ansatte. En prosess som før eller senere likevel vil måtte komme.  I kommune-Norge finnes det forhåpentligvis eksempler på kommuner som har greid dette? KS kan sikkert være behjelpelig med å finne eksempler? Det burde kommunepolitikerne etterlyse og bruke tid på å høre om.  Etter oppfordring fra Bakke Frp så burde journalister også skrive om positive ting i budsjettet. Som eksempel på det kan nevnes at avgifter for  både vann og avløp blir REDUSERT i 2018. Det følger av vedtatt takstregulativ som ble behandlet i dag og skal endelig godkjennes av kommunestyret i forbindelse med sluttbehandlingen av budsjettet 14. desember.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin