Hjem   >   Nyheter   >   Er det åpenhet i Gausdal kommune?

Er det åpenhet i Gausdal kommune?

Dialogen mellom administrasjonen og politikerne i gårsdagens kommunestyre gir grunnlag for å stille det spørsmålet.

Bygdalistas Viggo Haugen  hadde der en interpellasjon med spørsmål vedrørende omstillings- og nedbemanningsarbeidet i Gausdal kommune.  Ut i fra at det under budsjettdebatten før jul ble referert til at slike saker ble nøye fulgt opp i et omstillingsutvalg som vurderte alle  ledige stillinger i jevnlige møter var spørsmålene : Om hvor mange slike saker som  hadde vært behandlet siste år, hvor mange nye stillinger som ble utlyst og hvor mange stillinger som hadde blitt inndratt og fra hvilken stillingskategori.

Spørsmålet var begrunnet med at arbeid fra dette utvalget burde rapporteres regelmessig for at politikerne kunne måle hvor effektivt omstilling- og nedbemanningsarbeidet i kommunen fungerte.

Svaret som rådmannen leste opp var langt, fire tettskrevne A4 ark. Men det var ikke noe svar snarere en ordrik belæring av hvordan kommunen jobbet med personalspørsmål og med en klar tone at dette helt og holdent var delegert til administrasjonen. Dette hadde tydeligvis ikke politikerne noe med, blant annet med henvisning til delegasjonsreglementet. Rådmannen presiserte det klare skillet mellom politikk og administrasjon i kommunens styringssystem. Og henviste til årsmelding og regnskap for utviklingen i antall årsverk. For å ta tak i det siste viser nylig avlagte regnskap for Gausdal kommune at det i 2016 var det i kommunen 524  ansatte fordelt på 419  årsverk. Ser en på perioden fra 2011 til 2016 har antall årsverk økt med 32 og antall ansatte i samme periode med 19. Om dette gir et inntrykk av omstilling nedbemanning for leserne avgjøre? Samlede lønnsutgifter for Gausdal kommune i 2016 var på 256,2 millioner kroner. Det er en økning på 10.5 millioner fra regnskapet i 2015. Sammen med sosial utgifter utgjør lønnskostnadene ca. 60 % av kommunens utgifter.

Rådmannen sier avslutningsvis i sitt svar at hvis kommunestyret ønsker annen rapportering på dette området må de gjøre nye vedtak som pålegger administrasjonen det. Det rådmannen beleilig unnlot og nevne var at det i flere kommuner er styrket politisk representasjon i ansettelsesutvalg som følge av trangere økonomi i kommunene. Kommuner har også i lignende økonomisk utfordrende tider tatt tilbake ansettelsesmyndighet til Formannskapet for å ha bedre politisk kontroll på dette.

Da Interpellanten Haugen gikk på talerstolen etter rådmannens innlegg og ba om konkrete svar på de tallstørrelser han hadde bedt om så rådmannen bare ned i sin PC og svarte ikke. Så avsluttet ordføreren kommunestyremøtet.

Hva dette sier om åpenhet og hvordan en møter krav om økt innsyn i viktige personalspørsmål som har betydningen for kommuneøkonomi her i Gausdal bør vel noen og enhver gjøre seg opp meninger om. Hvis arbeidet hadde vært vellykket i betydningen at det foregikk en nøye vurdering med mål om færre ansatte hadde det nok ikke vært noe problem og hatt full åpenhet om dette. Å nekte å svare på slike spørsmål gir bare ytterligere spekulasjon om troverdigheten i disse sakene.

Administrasjonen bør ikke være så naiv at de tror ikke bygdefolket følger med. De undrer seg over ting som intern ansettelse i viktige stillinger uten utlysning, overtallige i høytlønnede stillinger som fortsetter å være i staben og da selvfølgelig beholder sin høye avlønning og andre ting som skjer. Redsel for innsyn tyder mest på at det er ting som en ikke vil skal komme fram. Rådmannen trumfer på sine brede fullmakter i delegasjonsreglementet og unndrar seg bedre innsyn , men en må huske på at det er politikernes rett og plikt til eventuelt å stramme inn på dette for å oppnå å få ut informasjon  som kan bedre styring og mere kontroll. Om det er et flertall av de folkevalgte i Gausdal som har lyst eller mot til å ta den kampen står imidlertid igjen å se. At mange representanter gikk fra møtet i går med inntrykk av at dette var et godt og informativt svar på viktige spørsmål nekter vi å tro.

Kommunen legger i disse dager fram årsregnskpaen for 2016 med et overskudd, eller mindreforbruk som det heter på kommunespråket, på 10.9 millioner kroner. Av dette utgjør god skatteinngang og økt overføring via inntektsutjevning 7.2 millioner. Så enda er det tydeligvis ikke helt håpløst å være egen kommune? Kommuneregnskapet er et dokument på over 50 sider så det får vi komme nærmere tilbake til.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin