Hjem   >   Næringsliv   >   Eiendomsskatt som politisk tema

Jens Engelstad og Trond Hagen med innlegg om Eiendomsskatt for kommunestyret

Eiendomsskatt som politisk tema

 

Gausdal har hatt Eiendomsskatt i 10 år nå og dette året foretas ny taksering av alle eiendommer i kommunen. Mange er vel redd for at dette vil medføre høyere skatt og det er sikkert berettiget frykt. Det er nok å vise til det ramaskrik som ble i nabokommunen Lillehammer når de presenterte de nye takstene for 2017. Kommunen her har avsatt 5 mill til takseringsarbeidet og det er grunn til å tro at de vil ha igjen dette og mere til når ny skatt utskrives for året 2018. Det gjør det kanskje lettere for partiet som garanterte ikke mer enn 5 promille skattesats i valgperioden hvis det kommer en «automatisk» forhøyelse uavhengig av promillesatsen? Det er grunn til å tro at nye takster vil utgjøre adskillig større inntekter for kommunen enn den halve promillen som er lagt på i dette året.

Med dette bakteppet hadde leder i Samarbeidsutvalget for fritidsboliger Skei/Austlid og styremedlem i Hytteforbundet Trond Hagen en orientering for kommunestyret sist torsdag.

Engelstad orienterte om Samarbeidsutvalgets arbeid så langt. De har nå ca. 1000 fritidsboligeiere i sin medlemsportefølje og arbeider for et godt samarbeid mellom disse, kommunale myndigheter og alle aktører på Skei. Etter utførte spørreundersøkelser i 2014 kunne Engelstad fastslå at hytteeiernes handel utgjorde ca. 30 % av detaljvarehandlene i Gausdal. Fra hytteboerne på Skei ca. 20 % . Med framskrevne tall en varehandel tilsvarende 160 mill kroner årlig . Og basert på SSB tall at det utgjorde ca. 70 arbeidsplasser i kommunen. Dette er ren handelsomsetning. I tillegg kommer det bidraget som hytteeierne er minst fornøyd med som blant annet  er eiendomsskatten.

Når det kom til kveldens tema tok Trond Hagen over og innledningsvis minnet han om Eiendomsskattelovens definerte intensjon: At eiendommer skal takseres ut fra salgspris i fritt slag. Hytteforbundet har gått grundig til verks for å se på det som mange medlemmer har følt er en skjevdeling mellom fritidsboliger og andre boliger når det gjelder fastsettelse av eiendomsskatt. Hytteforbundet har sett på omsetningsverdi i forhold til takst i  46 hyttekommuner og for Gausdal har de undersøkt alle salg fra 2009 til 2017. I tabells form har de så satt opp  eiendomsskattetakst i  prosent av omsatt pris for både hytter og boliger.  Grovt sett ser en at fritidsboligene i Gausdal har en skattetakst som er 50-54 % av det boligen er solgt for. Helårsboligene derimot har en takst som ligger på fra 37-43 % av salgssummen og deres prosentsats (takst i forhold til omsetningsverdi) har godt nedover mens utviklingen har vært stabil og høyere for fritidsboligene. Det tallene som ble lagt fram viste, som var  «fasiten»- takst  sett opp mot faktisk salgssum- mente begge innlederne klart beviste at takseringen i 2007 var feil. Og feil kan gjøres men deres budskap var at det måtte rettes opp nå hvis ikke kan en snakke om et klar brudd på Eiendomsskattelovens  prinsipper. Som forklaring på at det har utviklet seg i feil retning ble det med mange variable i takseingsgrunnlaget nevnt. Det brukes for eksempel nå 9.000 kr pr, kvadratmeter for bolig mens hytter har 15.000 pr kvadratmeter, videre er det ulik sonefaktor for bolig og fritidsbolig i samme område.  Som løsning på dette ble det lagt fram to muligheter. Enten måtte taksten og derved skatten for fritidsboliger reduseres eller så måtte den økes for boliger. Det ble antydet at politikerne kanskje hadde vanskeligst for å øke for innenbygdsboende, de har jo stemmerett og skal etter hvert gjenvelge de samme politikerne. Denne påvirkningsmulighet har ikke hytteeierne. Trysil kommune, som også er en av de største på hytter, ble nevnt som et eksempel på en kommune som hadde truffet godt med sin taksering.

Det ble en del spørsmål fra salen og mange la seg nok på minne at dette måtte håndteres riktig før nye takster og ny skatt ble skrevet ut. Det resulterte også i at kommunestyret påla administrasjonen om å se på tallmaterialet som ble lagt fram og komme tilbake til kommunestyret med et notat som var oppklarende vedrørende eiendomsskatt og fritidseiendommer. Rådmannen hadde lagt ved et notat til saken nå som hadde en helt annen konklusjon enn det kommunestyret fikk framlagt fra de to gjesteforelesere. I ettertid kan en vel si at det notatet var på et for spinkelt grunnlag? Medlemmene i skattetakstnemnda fulgte debatten og en må regne med at dette blir et viktig tema før nye takster skal framlegges og vedtas.

Engelstad hadde merket seg en uttalelse i budsjettdebatten 2012 om at «også fritidsboligeierne må bidra til felleskapet». Det mente han at var grundig dokumentert at de gjør. Han mente også at i takt med at eiendomsskatten øker betydelig bør også en større andel av den kanaliseres tilbake i hytteområdene. Det mente han ikke hadde skjedd i tilsvarende takt som økningen har vært.

Vi må gi han fullstendig rett i at hytteeierne bidrar. Kommunens økonomi hadde vært en helt annen hvis ikke den store hytteutbyggingen hadde preget mange av årene etter OL i 1994. Forbruk av varer og tjenester som det er lagt fram tall på er en ting. Betydningen for sysselsetting for store deler av næringslivet har antagelig en mye større verdi en de forsiktige anslagene som er gjort. Det betyr igjen et næringsliv som går med overskudd og betaler store summer i bedriftsskatt. De som selger tomter bidrar også med en høy skattesats ( 48%) på sine tomtesalg. En kan nok si at Gausdals økonomi pr nå er helt avhengig av hyttebygging og alle dens ringvirkninger. Da er det ikke lurt å være for grisk med  å skattelegge de som har hytte her. Slike rykter spres lett og kan føre til mindre interesse for Gausdal som hyttekommune.  Det å bruke et takstregime som skjevfordeler mellom forskjellige eiendomsformer er klart et hakk verre, det er brudd på eiendomsskatteloven og bør tas på største alvor. Vi får nok høre mer om eiendomsskatt i Gausdal utover høsten.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedin